Gudruns blogg

DE ELSKENDES JUL (SOM UTOPI)

2006-12-25T02:21:00.000+01:00

Jeg er en
bløt pakke til deg Du
en bløt pakke til meg
Vi
åpner hverandre slik bare
mennesker kan åpne mennesker
Går
krye rundt i hverandre førstedag
Bytter hverandre ikke
romjuls

Torgeir Rebolledo Pedersen

Happy Hour x 24 x 3

2006-10-07T21:50:00.000+02:00

Selv om jeg gledet meg som et lite barn, selv om jeg visste at Paris er en by etter mitt hjerte, selv om alt var akkurat som det skulle være må jeg likevel innrømme at jeg ble overrasket over hvor deilig byen som dupper på Seinen egentlig er. Nå vil jeg ikke gjøre skam på London. London har tempo, sjarm og action så det holder. London er frekkere. Men Paris er mektigere, mer selvsikker, eldre, vakrere. Lydnivået er lavere, trafikken mindre hissig, trengselen på fortauene ikke så trykkende. Likevel mangler ikke stemningen intensitet. Paris er en kul gammel dame. Tross alt. Noen som har et studio i le Marais til overs?

Metroen lukter litt som søt deig som hever. Amélie-kaféen lå der den skulle og var virkelig superfransk, om enn litt retusjert. Jim Morrison er hvis ikke død så i alle fall konstatert begravet, og utsikten fra Eiffel-tårnet er intet annet enn formidabel. Veldig kjempekaldt i toppen. Men vi var der. ”Nei, kan ikke bli med på det for driver og henger i Eiffeltårnet”. Det finnes bare ett Eiffeltårn. Been there, done that.

Noen stjal sengen vår, men noen ganger er det flaks å være liten og etter vinmengder som bare er Frankrike verdig forsover man seg også på halvparten av tiltenkt plass. No stress, ingen problem, og café au lait og baguette i sola på en bro over Seinen. Jeg har ny grå ullgenser som ikke kostet 300euro funnet av en med Peiling, jeg har spist falafel og italiensk is formet som en blomst. Kaffe og sjokoladeblomst. Mmm. Pompidou-senteret har fått dilla på videoinstallasjoner, og det er ingen tvil om at kunstnerene her i verden ikke ligger på latsiden. Men hvor mye kunst er det egentlig mulig for en vanlig sjel å observere? Etter sånn ca. fem timer er det allikevel bare Nan Goldin og en sjokkrosa sko jeg husker virkelig virkelig godt. De hundrevis av bildene som var stuet sammen på en vegg er bare som en grøt. Var det bare meg? I don´t think so. Tempoet på Colette (eller skal vi tørre å si Kul-ette) kan ingen klage på, og har man behov for å oppdatere seg på hothothot-fronten er det bare å velge for her er ALT så sinnsyk-hipt-og-trendy-oh-my-god-mon-dieu-jeg-tror-jeg-dør-dress-er-jo-bare-såååå-ut-og nå-er-det-virkelig-kult-med-skjørt-til-menn-ass. For all del, jeg kjøpte kilovis med franske fashionblader. Men gi meg pittelitt ironisk distanse. Plis. (Joda,joda litt misunnelig på de utrolig kule mongodyre veskene, jaddajadda).

Sous le ciel de Paris la nuit er barene de mørkeste og fulleste av alle. Verdensproblemene er herved løst (livet er nå en gang livet, døden kan vi ikke gjøre noe med, kjærlighet bare skjer, hat gidder vi ikke, og lengsel har med kjærlighet å gjøre, dett var dett), bartendere som ligner mer enn uforskammet mye på Knut Schreiner spiller den beste musikken, sjenker gratis vin og er så sympa at vi nesten ikke kommer oss hjem. Og tror du ikke vi spiste royal with cheese og drakk øl på McDonnalds? Er jeg la film-Gudrun eller er jeg la film-Gudrun? Det verste er at det var ganske godt. Men neste gang blir om 30 år.

Øl og favoritt-dj på toget hjem var heller ingen dårlig finale. Det eneste vi ikke fikk gjort før vi fòr mot nord var å ta bilder i fotoboks. Men vi skal jo som sagt tilbake. Og det ypperlige reisefølget hvis navn allerede står trykt på svært glossy papir i bladkioskene på de parisiske boulevarder er nok ganske sikkert så dreven i photoshop at vi blir fine da også.

Så det var egentlig det. Men det var egentlig alt. Og alt var bra. Latterlig bra. Yeah.

Tilbake i London bedriver jeg gamle aktiviteter på nytt sted: kartlegge byen med tanke på kafébord i sola til enhver av dagens timer. Jommen er jeg queen of faktor 15, men lys i håret vil jeg ha. Utvalget er overraskende dårlig – virker som om byens møbelbutikker og avissjapper har kapret solsiden, men jeg fant da 4 stykker og det ble 4 rosa brev. I love Soho, og te med melk er egentlig like godt som un café. Man kan jo være forelsket i 2 på en gang. (Fortsettelse følger ikke).
Nu har jeg forsøkt å fjernheale en kjærlighetssorg, trosset varslet telefonregningsorkan og gitt etter for et litt for sterkt savn, klatret opp i høye sko og sitter på vaglet klar for kvelden. Det begynner å bli kaldt, krystallklare dager, ja nå er det høst… Men inte skall du böja ditt hovud så trist, ännu sjunger fåglar var morgon på kvist, og jeg tror på höydarhøsten. Så til höydarhøsten: bienvenu, til surehøsten: dra til pisis. Og med det setter vi over til kjole og nesten fullmånenatt.

Ut på vift

2006-10-03T06:47:00.000+02:00

Jeg har jobbet som jeg aldri har jobbet før, 200% til trøtthetstårer i pittesmå øyne og kollaps i senga uten å orke å kle av seg, champagne i oppvasken til tross. Og allikevel fortsatt ute hver kveld. Hver eneste. Hu og hei som det går, gjenomsnittstimer søvn per natt er i fritt fall og jeg har funnet ut at de selger koffeintabletter på Boots. In case of emergency, tu sais. Kan ikke klage å¨den ville ungdommen her i gården i år heller. ”When are you off?” Off? Host, hark. Ikke så ofte.

Men nå er det Paris i virvelvindens tegn! No worries-gutten og jeg og atten grader og utsikten fra Eiffeltårnet og bokhandlere og falafel i le Marais. A winning team. Det er ikke alltid man skal til Paris om et kvarter! Ferie er til for å tas ut, pund kan gjøres om til euro, og jeg elsker jo Paris. Kjempeelsker jo Paris. Pariiiiiiiis! Mmmmmmm. Ellers er jeg 20 år og har nye høyhælte sko. Denna ungdommen altså. Mmmmmmm

Hodet er en kjottkake

2006-09-26T22:58:00.000+02:00

I dag har jeg laget 10 liter brun saus. Og skrelt 120 poteter.
Slikt skal jeg holde paa med i 15 timer i morgen ogsaa.

Bill.merk takke meg til franske gloser

"Du er heime no"

2006-09-26T00:48:00.000+02:00

Jeg satt der på den halvmørke irske puben med Midi Libre brettet utover hele bordet og dyppet sjokoladen i den lille sterke kaffen og Mademoiselle Montpellier kom inn døra med Aristoteles under armen og alt var bra. ALT.

Vi hørte "Music for moviebikers" og pimpet vin og diskuterte kjærlighet og filosofi (nei onnskyld meg FILOSOFI - vi snakker jo lisence-studine her! ) hele natten, vi drakk virkelig kaffe hele dagen, og ja det regnet men det ble også verdens blåeste himmel og de letteste dyneskyene og nesten skille etter sola på brystet. Ikke noe nytt. En vindeltrapp, et par balkonger, et rødt kjøkken - joda. Men det samme. En yndlingssang på repeat. Aldri lei. Montpellier, Montpellier, Montpellier. Lalala kjærleik kjærleik.

Det var nemlig akkurat det samme. På den gode gode måten. Det samme lyset, de samme luktene. Småby. Ikke biler i bygatene, kaffekopper som blir på bordet også når de er tomme, grønne menn som holder lenge og ikke blinker etter 10 sekunder. Midt i sentrum og de eneste lydene som høres er stemmer som snakker og kopper som klirrer. Og likevel er det liv og folk og action og driv. Min by! Fortsatt! For framdeles husker de uten at jeg trenger å si det at jeg liker falafel best uten den rare sausen, at jeg ikke trenger vann når jeg bestiller café au lait. "Har du flyttet tilbake?" Ja. Bare for en helg. Men allikevel flyttet tilbake. Har tross alt nøkler til en leilighet. Handler tross alt på markedet. Sier tross alt fortsatt en og annen korrekt setning med "aurait pu". Flyttet tilbake. Mmm.

Nå har jeg altså en bukett rosa blomster som overlevde innsjekking, en melding jeg ikke kommer til å slette (tekst med lett hjerte, baby - du er fredet!), ørtiførti franske aviser, en sinnsvak turbouke foran meg og en svært snarlig Paristur på gang. Paris! Yeah! Egentlig vil jeg sitte oppe i hele natt og skrive lysegrønne brev fulle av håp, men skal jeg unngå å matforgifte de 50 jeg personlig skal fore i morgen må foten settes ned/øynene lukkes. Ønsker meg søvnkontroll og personlig sekretær. Med ilpost. Inntil da skal jeg nøye meg med en bonne nuit.

NB

2006-09-22T07:57:00.000+02:00

Selv når jeg er ute og verden er vakker (for den er det!) ser jeg tydelig konturene av et mørke jeg skulle ønske jeg kunne lyse bort. Jeg glemmer det ikke. Jeg skal ikke miste deg. Må ikke miste deg. Kan ikke miste deg.

Gi meg tid.

En slags tøysenatt

2006-09-22T07:53:00.000+02:00

Jeg skulle gjøre så mange ting. Skrive, pakke, ringe, rydde, vaske, sove… Men det ble så mange tanker. Og dermed konsert, plutselig febrilsk tubeløping opp ned bort hit, bare kjekke gutter og gratis alkohol. Kjempegratis alkohol. Yeah. Vannkrig og black cab og frukt under et tre i regnet. No worries.

Toget går snart, trygt og sikkert mot sola, varmen, loffestoff, kjent inderligehet og vante brostein. Tross alt: kjære vene som jeg savner det! À tout de suite, Montpellier!

Aa blogge eller ikke blogge

2006-09-20T15:13:00.000+02:00

Det er sporsmaalet. Jeg tror svaret skal vaere ja for en stund. Gudrun 20 aar skal jo uansett prove aa vaere ansvarsfull, avslutte ting ordentlig og ta telefonen naar den ringer. Men det er ikke derfor. Det er mest fordi jeg vil.

Egentlig vil jeg flytte paa meg. Et kjent bloggerfenomen. Men mine praktiske evner maa ikke overvurderes, til tross for at jeg har avansert til aa kunne skifte snirkel-snarkel lyspaerer og skru sammen en gassovn. Enn saa lenge blir jeg altsaa her.

Det er London naa. Te med melk og darling og love. Men fortsatt 18 nektariner i en baerepose, fortsatt vin roughly hver dag og fortsatt trua.

A bientot!

Konstateringer

2006-06-28T00:58:00.000+02:00

Det blir ikke mørkt om natten.
Vin er best på hverdager.
Menneskeheten lenge leve!

En hjemkomst

2006-06-26T00:29:00.000+02:00

Dette skrev jeg før jeg drakk min siste morgen-café au lait ( i denne omgang):

Jeg vil jo ikke dra. Hører du. Jeg vil være i Montpellier. Jeg vil drikke kaffe i vinduskarmen til Kaja, jeg vil se på solnedgangen på Peyrou, jeg vil gå i stroppeløs kjole hele natten uten å tenke på å fryse og jeg vil sovne til lyden av sikadene som synger. Jeg vil være med gutter som sier ”je suis l´homme de ta vie”, sludre med mine elskede grekere som alltid sier hei og begynner å lage falafel straks jeg nærmer meg inngangsdøra, flørte med han kjekke på le Novelty og bade i Middelhavet. Jeg vil fortsette å bo i Frankrike! Og leve på aprikoser, vannmelon, rosévin og monaco, svømme i 50meters basseng og sitte i sola og lese om adverb. Brød som er så ferskt at det er varmt må være bedre enn tørt kneipp til frokost, myntete og salam på arabermarkedet føles veldig riktig og de svære vinduene på vid vegg 24h/24h er ja-mat. Certes, jeg liker jo Norge. Jeg elsker jo Norge. Mais! Nå vil jeg være i Frankrike. Og så skal jeg dra! Jeg vil jo ikke dra.

Så gråt jeg på toget hjem (klisjé nr.1), fikk gåsehud uten hjertebank da landet til 14 grader og 14000 skyer, ankom Stavanger sentrum og fikk kvalmefornemmelser av norsk drikke(u)kultur, overdose stæsj og hyling og skriking om nøyaktig de samme tingene som for et liv siden (klisjé nr.3), "Gudrun! Er det kjekt å kommer hjem?" NEI, ringte fortvilet homofil kunstnervenn (klisjé nr.4) og fikk trøst, beveget meg sjokkert hjem, omfavnet sympatisk kjentmann på veien og hadde grovbrødnachspiel (klisjé nr.5) før motet steg da sovnet i nesten soloppgang og i hvert fall fuglesang klokken fire (klisjé nr. 6).

Blabla, perspektiv, kultursjokk, livet må gå videre, man må jo alltid videre, slutte mens leken er god, komme tilbake, blabla.

I dag ble dog verden bedre; det var dyneskyer og henging på hybelen hvor det er wasabipeanøtter og designergensere fra New York, det var bokkafé, det var grand cru champagne, uendelig telefonsnakking, mer kafé, god gammeldags rugbrød og sild-kveldsmat, fine mennesker, vandring alene i de tørre bygatene, og "Is-slottet" av Tarjei Vesaas og pledd under epletreet på terassen til sola til slutt duppet mot horisonten. Stavanger er jo bra. Snart blir det waterloo sunset. Men Stavanger er jo bra. Det er lyst nesten alltid. Bra.

Tidsfordriv

2006-06-20T13:32:00.000+02:00

Har man en blogg så har man en blogg. Og sitter man på en plen og kjeder seg mens administrasjonen lunsjer så sitter man på en plen og kjeder seg mens administrasjonen lunsjer. Meme-time!

1. Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
Jeg vil til frisøren nå. Jeg er ikke akkurat brun men jeg er ikke død heller. Dette er det vakreste badet i verden. Jeg kommer til å savne dette badet. Mitt lyseblå bad. Hm.

2. Når er neste gang du kommer til å ha sex?
Vites ikke og opplyses heller ikke.

3. Skriv et ord som rimer på FUCK?
Sokk.

4. Favorittplanet?
Definitivt Tellus. Men med Venus som sølvvinner. Ser jo Venus så godt som hver kveld. Og så ofte som mulig om morgenen. Jeg stoler på Venus, er der både i morgengry og skumring.

5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din?
Idapiken

6. Hva har du som ringelyd?
Hm. Vet ikke. Hadde Eple før, og det var veldig bra. Men nå har jeg en annen sang som er helt ok men ikke akkurat festlig. Foretrekker upolyfoniske ringetoner.

7. Hva har du på deg?
Yndlingsundertøy, svart sommerkjole med vaffelstrikk i livet, rød neglelakk på tærene. Små svarte yndlingsko på plenen ved siden av.

8. Setter du deg selv i bås?
Nei. Jeg vil gå (løpe) fritt på marken.

9. Hvilket merke er det på skoene dine?
Yndlingsskoene mine er alle second hand (og dermed døende). Ellers fra markeder og dermed uten merker. Men jeg elsker for eksempel des rosa Bensimon skoene mine. Og asics joggesko.

10. Hva er best – lyse eller mørke rom?
Hvert til sitt bruk. Men definitivt solstråler inn på soverommet og kjøkkenet. Og gjerne mørkt og lunt bibliotek med peislys. (Jag er så klassisk tralala)

11. Hva synes du om den personen du rappet denne meme-tingen fra?
Mari er bra! Mari skriver lange vakre håndskrevne brev i rode konvolutter og egner seg ekstremt bra på Molla med mange påfyll. Ellers tror jeg hun er ideell å besøke for å dra på Ogna-stranden.

12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i?
For det første liker jeg å velge (dirkete eller gjerne heller indirekte) uansett om jeg er alene eller ikke. Og jeg velger alltid den nærmest vinduet/den som får solstråler på seg.

13. Hva gjorde du rundt midnatt i går?
Satt på kafé med C. og drakk vin og snakket om Victoria av Hamsun, danske kommaregler (less is not more på den fronten skal jeg si dere!) å være 16 år, å være 19,5 og 20 år, jus, London og framtiden.

14. Hva står det i de 4 siste sms-ene i innboksen din? (ja, jeg jukser)
“Taget va sprengt vekk og huset sto i brann, ude va krigen men inne va dår sang…beholdons glasset hevet og moralen oppe, te me blir 85, minst. Det blir et bra liv.”

“Hahaha, ja nå husker jeg! Også har du spart på den! Det e godt. Og det gjelder den dag i dag. History has a sad tendancy to repeat itself…-Richelieu 1635”

“Ok, nytt yndlingsord:enfanter. Hallo?!! Barne! Å barne, jeg barner, har du barna?yez, han e maen, Pascal. Snakk om særing. Lykke te imårå! Ska se om eg ikkje får barnt fram et par rektige svar. No kidding (tog du an?).K”

“åh herregud!gale gallerpønkere på scenen med funky basuner og discolys i en vakker landsby ved foten av pic st. loup. Eg døyr! Concert of the year og vin rouge 1E.”

(Franskmenn skriver kjedelige meldinger som slettes ASAP. For øvrig ønsker jeg meg ekstern harddisk til mobiltelefon slik at kan ta vare på meldinger for framtiden.)

15. Hvem er den siste personen du så i dag?
Fransk jente som sitter ved siden av meg på plenen og kom bort for 2 min siden og spurte om jeg hadde noe alkohol (!).

16. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
C´est magnifique, c´est normal.
Bisous.
Haaaaallo!
Ja!
Oui!

17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
Kaja forrige uke. (Da hadde brent “mon mec à moi” og kjøpt mynte på arabermarkedet.)

18. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
Håret mitt. Og en fersken.

19. Hvilke rusmidler har du inntatt ila de siste tre ukene?
Alkohol (vi drakk i går, vi drikker i dag, vi tar en skål i morgen osv. Godt skal snart hjem.) Ferdig-med-eksamensrus. (ihvertfall ferdig med første omgang). Og forelskelse.

20. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende?
Ingen. Men har for mange uframkallede digitale bilder.

21. Din favorittalder i livet så langt?
Nitten komma fem (ironisk nok) = just nu. Med 16 og 18 tett opptil.

22. Hvem er din verste fiende?
For tiden alle myggene i mils omkrets. Jeg tro jeg må være myggverdens Aylar.

23. Hva har du som skjermbilde på din personlige computer?
Bilde fra Solastranden. Og det er en Mac (ja, jeg er miljøskadet.)

24. Hva er det siste du sa til noen i dag?
“Øh…Non, desolée, j´ai pas…” (Da overnevnte jente spurte etter alkohol.)

25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly ...
Hvis det er fly selv og jeg slipper å få masete oppmerksomhet for det – fly. Sinon, 1 million.

26. Liker du noen?
Jeg liker de fleste og det meste for øyblikket. Og hvis det er sånn liker liker som i “lige du någen ellår?” så ja, jeg gjør det også.

27. Siste sangen du hørte på?
Mademoiselle Marseille.

28. Hvis den siste ukjente personen du snakket til plutselig ble fly forbannet på deg, hva ville du gjøre?
Håhå! Jeg hadde håpet denne personen var fransk, for jeg har nemlig jobbet veldig godt med kapittelet om argumentasjon i “Expression de la pensée” og har rett og slett øvd meg på slikt! Hah!

29. Hvem kunne du tenke deg å dra til så det sang, midt i ansiktet?
Ingen. Eller det vil si samtlige mygg sør for Paris kunne trengt seg en dødelig omgang.

30. Hva befinner seg nærmest din venstre fot akkurat nå?
En aprikosstein.

Og med det setter vi over til køståing på sekretariatet!

Joda.

2006-05-15T16:54:00.000+02:00

Mon ikke – diktet

at smørrebrød er ikke
mat og kjærlighet

er ikke hat det er
for tiden hva jeg

vet om smørrebrød og
kjærlighet skrev johan

herman wessel. mon ikke
han tok dobbelt feil?

Jan Erik Vold

Me love you longtime

2006-05-11T18:01:00.000+02:00

“Og jag vil dansa med deg, for d e ingen gøy å danse me her.”

Okå da! Det skal bli fint å komme til Stavanger også.

(Yeah, yeah.)

Skjer?

2006-05-11T17:44:00.000+02:00

Det meste. Dog ikke internett. Men det er da det minste, ei heller noe nytt. Oppfordring fører allikevel til skjerpings.

Vi har sittet under løvtunge høysommeraktige trær og skrevet og ledd og tatt mongisbilder av hverandre som faktisk ble fine. Rødt er for Monaco, hvitt er for sommerkjole, blått er for himmelen, selv om det er sent. Det bærer videre til vinduskarmen, knekkebrød med banan, karamell-te, Charlie Parker, Joshua Redman. Leser og diskuterer Le Monde (konkret og overført, må vite), ”Filosofiens historie fra oldtid til renessanse”, ”Kjærlighet i koleraens tid” ( ”Si meg en ting, du min sjels løvinne,” sa han, ” når skal vi egentlig finne ut av dette?”) synonymordbok og livene våre som får paralellhandlinger på Dostojevski-vis (eller er det noe så enkelt som skjebnens ironi enda en gang?). Vi er leie av å sove, ”det gjorde jeg jo i går”, forelsket i verden, og overbevist om at alt, selv det som ser ut som det er på vei straka vegen åt helvete, skal gå bra. Hvor klassiske går det an å bli? Hvor romantisk klisjéfylte går det an å bli? Oh, ironiske distanse. Oh,lykke.

Men det klassiske, klisjéfylte stopper ikke der. Dessverre. Skjønner de ikke at det er ekstremt ubehagelig å bli fulgt av en bil når det er mørkt og man går helt alene? Skjønner de ikke at det er særdeles ekkelt at man konstaterende, beregnende hveseroper ”toute seule, toute seule!” (”helt alene, helt alene!”) ut av nedrullet bilvindu når man er smertelig klar over at det er nettopp det man er, overhodet ikke vil være noe annet, og aller helst allerede ha låst seg inn bak de tre dørene som fører til hjem? Jeg blir ikke redd som i angst. Men jeg tvinges inn i halvmørke bakgater hvor bilen ikke kan kjøre, famler unektelig etter pepperspray, og er nødt for å ringe en trygg stemme som kan være der til mine trofaste grekere kan tjene som beskyttelse. Kanskje prippent, kanskje overdrevet, kanskje innbilsk? Nei, det gjelder alle. Og kjære vene – totalt unødvendig. Ikke at jeg har planer om å gå rundt å være redd. Men allikevel. Fysjom.

Og med det setter vi over til "Lettre de Catherine de Médicis à Philippe II le 15. janvier 1561" og les graphies surchargées.

Det finnes en vår man ikke vil at skal ta slutt

2006-04-12T11:18:00.000+02:00

Det finnes uendelige rekker hestehov, det finnes utekaféer hvor man kan sitte i fem timer, det finnes teksmeldinger om å bli med på stranden, det finnes asparges og søte jordbær i kassevis. Det finnes reiseplaner som legges i all hast, men likevel gjennomføres. En helg i København med skandinavisk sjarm, en rød regnkåpe (er det skjebnens ironi at mitt første realstuffhardcore designerplagg er regntøy?), kaféer med innbakt vaskeri, svarte sykler, dansker som sier ”presis!”, øl og sild og en lampe hvor noen har skrevet Gudrun. Det finnes en smykkeboks med ekte forglem-meg-ei, innleveringer med den røde skriften nederst og ikke klattet over alt, det finnes tomme Campari-flasker og solfaktor 15, dype sofaer, mørke barer, lukten av epletobakk. Det finnes franske gutter å gå ut med, bartendere å si hei til, vinbutikker å bli gjenkjent i, grammatikktimer på kafé, en jente man aldri hadde klart seg uten, åpne og lukkede stavelser, minibankkort som slukes og ca. uendelig mange typer ”que”. Det finnes en streik som ikke tar slutt, blokkerte universiteter til tross for tilbaketrekking av det alle trodde man streiket for, en mobilisering å diskutere på norsk og på fransk, men uansett bli kraftig imponert over. Togbiletter til Genova, Toulouse og Barcelona, telefonsvarere med med tilbud om jobb og storbytilværelse, en CD er med ”22 sanger med noe mat/kjøkkenrelatert i tittelen” , svarthvitt-bilder fra Det Høie Nord og fluktstoler i en trapp. Det finnes dager man gjør alt, og dager man gjør ingenting, mennesker som forsvinner og mennesker som dukker opp. En ytterdør som ikke lenger er nedtagget, en nyvasket hvit steinoppgang, en voksende koloni av hybelkaniner. Det finnes fransk som begynner å flyte, bakere å sludre med, lærere som snakker om Paris og Science Po, og varm baguette med honning. Det finnes liv, det finnes nesten død, det finnes kjærlighet, det finnes hav, det finnes lengsel.

Internett finnes dog nesten ikke. Bloggposter likeså. "Gmail is temporarily unavailable", og jeg har det visst med å ikke ta telefonen. Men jeg lever. Godt.

God påske!

Deiljlige påfunn

2006-03-28T16:35:00.000+02:00

Hemninger kommer man ikke langt med. Uten er man derimot straks klar for helg i København! Tips, triks og henvisninger til både støvete og plankpussede bokhandlere, blå og hvite porselenskopper med gullkant, bortgjemte kaféer, den beste sushien, de rødeste pølsene, second-hand-butikkene verdt å rote i og ellers alt og ingenting mottas med takk!

Sånn ellers ønsker jeg meg Begestring, Potensiale, Inderlighet og Positivt svar. En abondance.

Forstaaelse = fait réel!

2006-03-23T13:04:00.000+01:00

Meget streng grammatikklaerer: bla bla bla analyse que complétif vide bla bla bla restriction opposition bla bla bla pronom rélatif antécedant bla bla bla si éventuel but concession COD... MEN HVORFOR LER DERE!?!

Bakerste benk, blondt haar (meget himmelfalne): Vi, vi... Vi forstaar det jo!

Jada, jada, det tok et halvt aar. Men tenk! Hoho!

Det er haap selv i korrupte land.

Jatakk og Neitakk. På forhånd takk!

2006-03-17T13:04:00.000+01:00

Dette ønsker utvandrerpiken seg når hun får besøk fra heimstaden:

- Makrell i tomat
- Siste Aftenposten A-magasinet
- Freia Appelsingélé
- Morgenbladet
- Nylonvask
- Natron
- Røykelaks
- Nylonstrømper, solbrun str. 36 fra H&M
- Overraskelser

Det pleier hun, bortskjemt som hun er, alltid å få. Tusen takk og velkommen skal dere være!

MEN! Jeg trodde det skulle være helt unødvendig å opplyse om, men etter stadige gjentagelser: La nå være med å ta med det der ekle drittværet! Greit nok at snøen smelter på veien (gudskjelov!), men hver eneste gang jeg vandrer mot Gare St. Roch for å motta de nyankomne er det både pluie og vent og froid på gang. Hver eneste gang. Ca. Va. Pas.

Så til de kommende genrasjoner: Besøk er bra. Men jeg vil ha våren min tilbake. Nå.

Et lite vink

2006-03-13T09:41:00.000+01:00

Blogger streiker, universitetet mitt streiker, kontaktlinsene mine streiker og alle lyspærene går omtrent samtidig. Men man har da lært litt om å akseptere treigheter i systemene etter syv måneder på fransk jord.

Jeg hadde tenkt å skive noe om Marseille og kirsebærblomster og camparigélé. Men plutselig har en time wifi-access blitt til fire minutter. Jeg gir et lite vink. Og kommer fram fra gjemmestedet. Snart. Når da det måtte være.

Denne verden fra flere kanter

2006-02-15T20:57:00.000+01:00

Paris er Paris – så deilig kjent og spennende annerledes på en gang. Menger man seg med de rette menneskene (les: opphav) kan det bli champagne både til forrett og dessert. Soloppgangen over Seinen trenger vel egentlig ingen beskrivelse, ei heller bokhandlere som gjenkjenner og spør hvordan man likte det man kjøpte for to måneder siden. Gjøre litt av alt, men stort sett ingenting, og uten tvil stortrives. I denne verden er alt mulig.

Med Eurostar åler man seg sentrum-sentrum den ene herligheten etter den andre på mindre enn 3 timer. Utvikling av feberfrost og misting av matlysten er det bare å svelge unna med en halvliter cola, litt søvn og å senke tempoet litt sånn helt i starten. London oser sjarm, men på en annen måte enn storbysøsteren lenger sør. Det går i butikker. Klær trekkes av og på og av og på igjen, kredittkortene er varme til tross for at de herlig samkjørte innehaverskene hakker tenner og forsøker å gjemme hendene i handleposene. Det er kaldt, dødskaldt,og snø i luften. Gensere til 200 euro kan ikke stoles på, men rødhettejakke til 5 pund gjør nytten. Man befinner seg plutselig steder man aldri hadde trodd man skulle befinne seg med mennesker man egentlig ikke hadde trodd man skulle se igjen. Verden er rar og fin og smaker myntete. Jenter i ulltøy bruker tre timer på å komme seg ut, og tjustarten på makrell i tomat–fråtsingen er et faktum. Plutselig skal man kysse på to kinn og ikke tre, og ihvertfall ikke si merci. Februar-London under tykk grå tåke er noe annet enn Mai-London, høy blå himmel og dyneskyer, men allikevel levende og full av liv. Her vil jeg bygge og her vil jeg bo. Kanskje. Noen drar, andre blir. Det er snøklokker og nesten klart i Hyde Park, og søndagsåpne antikvariater. Når man kjøper te får man melk i uten å måtte be om det, og til tross for vektoppgang kan 65-liters sekken fortsatt lukkes. Det ender med en lang men likevel for kort natt, kyss som smaker marengs, og en taxi for å rekke neste taxi som er forhåndsbestilt fordi den kjører akkurat før morgenrushet tiltar. I denne verden er alt mulig.

Det er langt fra Notting Hill til Kabelvåg, og når man legger til ørten avisinger og tåkebanker er det enda lengre. Ikke at man ikke ser det når man kommer fram. Kontrasten til alt annet, det være seg Vestlandet, Sør-Frankrike, storbyene eller hva som helst er intet annet enn enorm. Fjell på fjell på fjell, himmel, lys og vær i konstant forandring, ville grønne bølger mot snødekte svaberg eller naturlig hvite sandstrender. Små rare hus i merkelige farger med underlig gråsprengte, men også lune mennesker inni. Øl-pol ved siden av supermarkedhyller med frisk koriander og intet mindre enn 25 forskjellige typer olivenolje side om side med hjemmebakte lefser. Vasser i slaps på total holke, pakker seg inn i varmedress og trekker nikkersstrømper fra Lom godt over knærne. Det er folkehøgskole og NM i kosing, men også NM i Ansamling Av Bra Folk På En Plass. Det er latter og sang, vafler og herlige dialekter, matsal med sportsgutter som lager matpakker med tosifret antall skiver (og svensker som fordømmer tradisjonen), kamp om brunosten og litervis med melk, peisestue, ord for dagen, en biltur jeg aldrialdri glemmer, et menneske jeg ikke blir lei av og frisk norsk ungdom. Fordommer bekreftet, men også misunnelsesverdige punkter forsterket. Mitt i en uke, og det passet ypperlig. Hvem sier at man ikke kan få både i handlepose og tursekk? I denne verden er alt mulig.

Og plutselig sitter jeg igjen i den halvsøvnige franske småbyen, litt sliten men veldig fornøyd og med vanvittig mange nye tanker som spinner sukkerspinn eller spindelvev i et evig, men på en merkelig måte sunt rot. At eksamen utrolig nok gikk mye bedre enn forventet, at det fortsatt er en uke ferie igjen og allerede nye gulrøtter på markedet bygger bare opp om det deilige faktum: det er vår, ting ordner seg. Den berømte spede begynnelsen, men allikevel VÅR. I denne verden er alt mulig.

Bonjour joie!

2006-01-28T20:55:00.000+01:00

Bland forventning,referansenumre, løse og faste avtaler, adresser skriblet på grønne lapper, en Norgespakke med fjellsko, sterke minner, språkforvirring, alle planer, ingen planer og en litt for full sekk med 3 uker ferie, og du begynner å nærme deg eks-eksamenspikens nye hverdag.

Yndlingssetninger akkurat nå:

”Vi sees i Paris!”
”Vi sees i London!”
”Vi sees i Kabelvåg!”

Når det gjelder begrensing har jeg kastet meg på minimalismebølgen.

Eksamen? Eple+Q

2006-01-25T13:02:00.000+01:00

Kan man krepere av kjedsomhet?
Nei. Da hadde jeg gjort det i går.

Kan man krepere av lettelse etter siste eksamen?
Nei. Da hadde jeg gjort det nå.

For øyeblikket finnes bare 3 tanker:

1) Sol

2) Champagne

3) Ferie

Resten er bare utropstegn.

VÅR!

2006-01-18T16:26:00.000+01:00

Jag går på sol, jag står på sol,
jag vet av ingenting annat än sol.

Edtih Södergran

Det er femten grader. Jeg er definivt i riktig land på riktig klode.

Oppdatering 19.januar, 12.00
Trådløst nett på en solfylt plen omgitt av oppbrettede bukser og bare armer. For ikke å snakke om fuglekvitter. Det er bare såvidt jeg tror det selv om jeg ser det.

Netter før eksamen smaker kaffe

2006-01-18T09:53:00.000+01:00

Det går som kald kniv gjennom kaldt smør. Men det går.

Rødrutete voodoo-kalas

2006-01-13T15:58:00.000+01:00

Er invitert på middag i piknik-stil til Madame som bor over gangen. Siste jeg hørte var at hun var på sjaman-ferie i Peru, og kommunikasjonen mellom oss har siden midten av desember foregått på lapper stukket inn under dørene. Selskapet består av henne, hennes eldste sønn og meg. Og det er fredag den trettende.

Jeg banker herved offisielt i bordet.

(Oppdatering: Litt stjernetegn og fullmånesnakk, men ingen dukker og nåler.Très bien passé med andre ord.
For øvrig begynner det å bli en regel at jeg aldri kommer fra middag i et fransk hjem uten en oppskrift.)

Ta vel i mot: Flittig Lise!

2006-01-09T18:32:00.000+01:00

Man kan for eksempel bruke en helg av sin ungdom på å akseptere hva « pas » gjør i denne setningen :

« Combien de fois faudra-t-il que je te dise de ne pas donner du sucre au chien avant que tu comprennes ? »

etter å brukt koffeinfylte nattetimer på å pugge at « NE explétif : Le NE explétif est un NE expressif. Il se place devant le verbe (ou devant le(s) pronom(s) complément(s) qui précède(nt) le verbe) subordonné au subjonctif exprimant un fait non souhaité (envisagé et rejeté) ou contestable. » (Fritt etter grammatikklefse nummer én million).

Det største hinderet vi overvant var dog å ikke drukne i våre egne lattertårer. Verden er så rar.

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv

2006-01-03T00:17:00.000+01:00

(Trur eg)

Regnskap nyttårsforsetter 2005:

SKAL:
- krible mer i magen – JA.
- vinne mer (har siden 01.01 vunnet 2 ganger. Dette er passelig til å være 2 dager) Har vunnet en del. Og fikk et totalt forandret forhold til det å vinne etter at så ”Huset som Ruth glemte” på Tou Scene.
- dra på heidundranes interrail – JAJAJAJAJA.
- får mer mot i brystet (selv om går på bekostning av vett i pannen)-Ja. Litt mer.
- lære meg å bruke nettbank (Haster!)-Ja.
- velge riktig med en gang-Av og til. Burde vært flinkere.
- lære å bake lefser-Nei. Men var fordi læremester døde.
- fjerne trackback fra bloggen min – Nei. Dårlig. Men har trua på teknorakelhjelp en gang.
- ha evigrøde tånegler og gå mest mulig barbeint-Tja, ganske bra. Tross alt sommer halve året.
- ta flere bilder-JA.
- nyte siste termin på vgs. til det fulle-Ja.
- gå mer med skjørt-Ja.
- bli flinkere til å tøye ut-Nei.
- passe litt mer på å ha det bra selv-vel. Av og til.

SKAL IKKE:
- tyte – Litt kanskje? Ikke så mye.
- overforbruke mobil-Nei.
- impulsklippe håret mitt kort- Nei. Har hatt lengre hår enn siden var pitteliten. Men har klippet det kortere etter plan=ikke på impuls for å få mer krøller=mer spenning i kvardagen.
- ha underbetalt sommerjobb-Nei.
- hele tiden passe på at alle andre har det bra-Nei.

Ca.15/18. Veldig bra!

Vil selvsagt lage nye nyttårsforsetter. Liker planer og organisering og sånt.

Nyttårsforsetter 2006:

SKAL:

- Begynne å danse igjen.
- Reise til Paris, London, Lofoten, Barcelona, Roma og Ulvik. Minst.
- Se minst 10 filmer.
- Bli snillere.
- Bli superflink i personlige pronomen på fransk.
- Skaffe trådløst internett i leiligheten uten ekstrem ventetid.
- Gjøre mer lekser på kafé.
- Kjøpe en kasse vin.
- Ha sommerfest med vodkavannmelon og Baked Alaska.
- Løpe 3km på 13 min. (Forutsetning: bor hjemme over én måned i strekk).
- Gå mer med kjole.
- Finne ut hva jeg skal studere etter å ha studert fransk.
- Ha skolefri høst hvis har lyst på skolefri høst.
- Surfe flere ganger enn bare på nyttårsaften.
- Gjøre ting jeg vil som jeg ikke tør.
- Gå i operaen.
- Være flink til å skrive brev.

SKAL IKKE:

- Gjøre ting jeg ikke vil som jeg ikke tør.
- Slite ut de svarte skoene med hjertehæl. Eller hjertet for øvrig.
- Drikke kaffe om natten når har planer om å sove.
- Si Ja når mener Nei.
- Si Nei når mener Ja.
- Vaske mer enn én måned i strekk.
- Grue meg til å gå på skolen.
- Spise suppe mer enn tre dager i uken.

Klar. Ferdig. GÅ!

Takk for det gamle!

2006-01-02T23:45:00.000+01:00

Fordi det franske året i praksis begynner i morgen, og siden jeg er liksomfransk på ubestemt tid, er det nå det passer å ta farvel med 2005 og ønske 2006 velkommen.

2006 hopper etter Wirkola. For 2005 var det beste året. Selv om det også på mange måter var det verste. Våren 05 var kjempebra. Skolelei, men klarte å hanke inn drømmevitnemålet til tross for litt ujevn jobbing og skippertak likevel. Ekstrem frihetsfølelse, alle muligheter. Russetiden kunne på ingen måte vært bedre. Søndagsjoggeturene, kveldsmatspisingen, hybelhengingen,utelivet, kaoset i midttimene, timene på kafé - kunne det vært bedre? Sommerens første halvdel toppet alt. Vi var så lykkelige som det går an å være. Kline-og-feste-interrail? Kunst-og-kultur-interrail? Planlagt interrail? Tar-det-som-det-kommer-interrail? Vi hadde alt. Hele tiden.
Men så smalt det. Mange ganger. Å miste flere man er glad i, å bli syk og å flytte fra alt samtidig er litt for mye på en gang. Det finnes savn som ikke forsvinner. Kyssesyken ga meg en enorm respekt for sykdom. Og det er lett å tro at man er frisk før man er det.

Å bytte land har ført til at svaret på det velbrukte "Ca va" har variert. På mange måter har det hele vært helt fantastisk. Endelig på egenhånd! Endelig i utlandet! Jeg har drømt siden jeg var seks, og ønsket hardt siden jeg var 14. Høsten i Frankrike er vakrere enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Jeg har møtt mennesker som virkelig har satt spor. Det er utrolig å oppdage mulighetene som ligger innenfor et nytt språk. Og jeg kan til tider forstå dem når de okker seg (dog på smalt grunnlag...) og mener at både klimaet og tidsjaget i Norge er totalt inhumant. Jeg skulle hjem til Stavanger. Men i morgen skal jeg også hjem til Montpellier.
På den andre siden er bakdeler med å slippes inn bakveien i det franske universitetssystemet ikke til å stikke under en stol eller noe som helst annet. Å gå fra å være flinkflink og sterkt opp-backet til å ikke forstå er kanskje en klisjé, men likevel beintøft. Da vi var 16 og så lykkelige at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss, planla vi å gråte på bussen for å se hva som skjedde. Jeg har prøvd, og det er ikke å anbefale. Det norske skolesystemet har nok mangler, men også noe å lære bort. Ja, en del utfordinger skal man selvsagt møte, men det må også finnes grenser. Jeg skal i hvertfall peke på dem før de blir kvitt meg.

Men jeg gleder meg til 2006! Og jeg har så ekstremt trua. Det begynner med eksamenshelvette, men vi vet hva pannekaketeorien sier om førsteinntrykk. Det kommer til å bli bra. Alt kommer til å bli bra. Ja, jeg gleder meg!

Godt nytt år verden!

Termostatspinn

2005-12-31T17:17:00.000+01:00

Vet du hva som er det kaldeste av alt?

Tenk deg at du er på en vindfull parkeringsplass. Det er siste dagen i desember og snaue tre grader. Antrekk: badedrakt. Du trekker, sliter, haler, drar på deg en iskald, klissvåt våtdrakt. Iskalde, klissvåte våtdraktsko. Iskalde, klissvåte hansker. Iskald, klissvåt hette. (Etter å ha tømt ut isbitene fra disse, selvsagt). Børster snøen av surfebrettet. Og løper ut i Nordsjøen.

Det. Det er det kaldeste av alt.

Vet du hva som er det varmeste av alt?

Tenk deg at du ligger i et rykende badekar med lykkelig surfegangsperr og mottar tekstmeldinger som er så morsomme at vannet skvulper over.

Det. Det er det varmeste av alt.

Og med det setter vi over til champagnekjøler og grillelement.

En slags domestic goddess...

2005-12-28T17:40:00.000+01:00

... eller Kjøkkenets tilstand før det ekstremt tradisjonelle juleselskapet 28.desember.

Det ser ut som hele rommet har hatt en runde i food-processoren. Frøken Pollen har slikket alle bollene, men ikke vasket så mye som en visp, og det er mel og mascarpone overalt. Kjøkkenbenken kan ikke skimtes, og selv om jeg sverger på at det var fint å ryddig bare for noen timer siden innrømmer jeg at alle indisier slår dette ned i støvlene. Foreldrene har rømt kriseområdet og beordret ro og orden før det blir morgendag, og lillebror var ikke vanskelig å bli kvitt da stekt løk begynte å ose rødvinseddik. Lars Lillo Stenberg synger "Grunn nok til å lykkelig dø", og det eneste som plager meg pittelitt er at jeg ikke har laget noe jeg kan flambere, for det hadde vært gaaaanske kjekt...

En av yndlingskokkene sa "If you hate cooking, don´t do it". Veldig sant. Men når man vil derimot! Når man kan rote og koke en hel dag, uten å være bundet av hverken kokebøker, normer og regler, en idiotisk imponeringsfaktor eller prestasjonsangst - da! Definitivt ikke tilfeldig at "Koke" var det første ordet som kom ut av min munn. Matlaging må ikke må selvsagt ikke opphauses, men kan definitvt ikke undervurderes. Stekeovn makes the world go round etter tre måneder på kjøkken med gulvflate som en serviett, og diagnosen matlei er definitivt opphevet.

Herved går startskuddet for monsteroppvask. Og så er det bare å finne fram lakksko og vente på at det skal kime i dørklokker!

Ut

2005-12-27T04:08:00.000+01:00

På andre juledag går man ut. Det er trangt og varmt og fullt og kø og vanskelig å komme seg inn og ut, og man drikker gjerne litt for mye litt for fort. Kontrasten til evige peistimer er stor, men også etterlengtet. Ingen følger helt med, men alt og alle skjer. Definitivt. Andre juledag tar kaka. Eventuelt sju slag.

Eyeliner kan for øvrig brukes til så mangt.

For mye av det gode kan være praktfullt!

2005-12-25T02:15:00.000+01:00

God jul verden! Måtte alle sove godt i julenatta, enten de er fulle av peislukt, pinnekjøtt, kongerøkelse, vakre bilder, svart lakkhårbøyle, kjøleskapspoesi, skvist fersken, bøkerbøkerbøker,de nydeligste gryteklutene, et deilig rødt sjal, nye pianonoter og mere til eller ikke.

Lykke og frost gjennom alt mitt blod

2005-12-23T00:43:00.000+01:00

Hjemme.

Julepatruljen

2005-12-13T18:31:00.000+01:00

Det er fint å oppleve advent i et nytt land. Vin chaud er for eksempel noe av det beste man kan drikke (Tomte Gløgg vil aldri bli det samme), og en opera med julelys er ikke det dummeste bakteppet for denne aktiviteten. Men jeg tør allikevel å ytre at fransk førjulstid ikke helt sjelden gir meg flere assosiasjoner til snømmennene med englevinger og nisseskjegg som stod og vinket ”Merry christmas!” utenfor buddhisttemplene i Bankok i tretti grader pluss, enn "koselig", "lunt" og "O, Helga natt". Ikke at Norden har monopol på Fortståelsen Av Julen Som Høytid, og absolutt tatt i betrakting at jeg har en slags forkjærlighet for kitch,er et barn av et hjem uten julekalender, ikke er den som kan skryte på meg at jeg går flest ganger rundt treet og ja,synes hele julestria er sterkt opphauset, men følgende misforståelser gir mitt 7 slag og nellikappelsin-hjerte en hard tid allikevel:

- Bony M er ikke julemusikk og passer ikke i tecnoversjon på julemarked.
- ”Istapper” som ser ut som knokler er ikke fin julepynt og bør ikke henges i hopetall i gatene.
- Det er for tidlig å pynte juletre før 1. desember.
- Man gir ikke stiler/grammatikkhefter/lange skriftlige oppgaver til å gjøre i julen.
- Man legger ikke prøver 4.januar.
- Juletrær blir ikke nødvendigvis vellykkede hvis man kombinerer både snøspray, glitter, julekuler større enn gjennomsnitts kålhoder og engler i alle farger.
- Panettone er ikke brioche stekt i en form importert fra Italia.
- Rosiner og sultaner er ikke det samme og må ikke brukes ommanidom.
- Alle julelysene trenger ikke å blinke slik at det hele tiden ser ut som lyspærene holder på å gå/evt. diskotek med ekstremt full lysmann.

Men de får gjøre som de vil, for jeg har F E R I E! (I hvertfall på liksom, jf. misforståelse 4 og 5). Og det betyr Paris, Paris. Paris! Og så selvsagt: Stavanger, Stavanger, Stavanger! Snakk om glade jul.

Wishing upon many stars

2005-12-13T18:22:00.000+01:00

På oppfordring kommer nå altså ØNSKELISTEN über alles:

• Reisepenger. Gjerne av typen grønne eurosedler i konvolutt, jf.
verdens beste bursdagspresang.

• Ekstern harddisk, (med levende bruksanvisning)

• Klær. (=Abstinenz, Envy, H&M, etc.)
• Vaskehjelp
• Veldig stor, veldig pen skinnveske.
• Veldig stor, helst pen plastveske.
• Scrabble.
• TP.
• Lommebok.
• Prinsesse tam.tam undertøy
• Pastamaskin.
• Tallerkener som vasker seg selv.
• Tynne, hjemmestrikkede sjal. (Trekanter, store masker, fine farger, dere vet.)
• Tynne ullhansker.
• Nattkjole. Kort, bomull, FIN.
• Fliseklemmer fra H&M.
• Svart lakkhårbøyle.
• Rosa ullsokker.
• Svarte v-gensere.
• Stor paraply.
• Tynn fleece-genser.
• Klokke (=armbåndsur)
• River Café-tv programmene på DVD
• Verdenskart (ikke atlas)
• Øredobber
• Neglelakk
• Sprittusj
• Refleksvest/reflekser
• Kjekke blader (NEI, ikke "Knoll og tott på juletretur"etc. Kjekke blader)
• Ullundertrøye med lange armer og blondete utrigning
• Tynn svart ullstilongs. (uten føtter)
• Ytterjakke. Fortinnsvis gore-tex eller liggnenede, rød og hvit, som
kan brukes på skitur/sjøen/fjelltur etc. Trenger ikke å være tilpasset
snowboardkjøring.
• Kjøleskapspoesi.

Cder

Cloroform
Maria Joao
Jan Johansson
Oddjob
Aftenlandet
De Lillos - Festen er ikke over, det er kake igjen
Og så videre. Gjerne klassisk. Og hip/hop, rock, elektronika og viseaktige ting. Etc.

Sist, men definitivt ikke minst:
BØKER (Gjerne brukte)

Abo Rasul: Macht und Rebel
Tore Renberg: Sovende floke
Ragnar Hovland: Sveve over vatna
Frank O´Hara: "Solen ute på Fire Island". Oversatt av Jan Erik Vold.
Vladimir Nabokov: Lolita
V.S Naipaul: Et halvt liv
James Joyce: Ulysses
Jon Sveinbjørn Jonsson: Antologi: Beat
Tove Jansson: Pappaen og havet
Tove Jansson: Sent i November
Edward Albee: The Zoo Story
Richard Brautigan,: Trout Fishing in America
Mikhail Bulgakov: Mesteren og Margarita
Jack: Kerouac:The Subterraneans
Tore Renberg: Kompani Orheim
Hunter S.Thompson,: Fear and Loathing: On The Campaign Trail '72
Hunter S. Thompson,: The Great Shark Hunt
Jon Fosse: Morgon og kveld
Tarjei Vesaas: Vårnatt
Charles Bukowski: Post Office
Tor Åge Bringsværd: Den som har begge beina på jorda står stille
Gabriel Garcia Márquez: Kjærlighet i koleraens tid
Thomas Mann: Dr. Faustus
José Saramago: Det året Ricardo Reis døde.
Arne Garborg : Fred
Isabel Fonseca: Begrav meg stående
Kajsa Villnius: Nej det är en snöklump
Olaug Nilssen: "Vi har så korte armar"?
Hunter S. Thompson: Fear and loathing in Las Vegas
Michael Howell & Peter Ford: The true story of the elephant man
Tore Renberg: Varmelager fem
Dialoger 3
Elsa Morante: Keiseren av Portugalia
Nick Barlay: Curvey Lovebox
Terry Southern: Candy
Selma Lagerlöf: (Èn. Eller mange.)
Per Nilsson: Alltid 17
Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna
Agnar Mykle: Sangen om den røde rubin
Per Nilsson: Anarkai
Arne Østring: Hvis du så deg rundt en dag
Ernst Ernst: Onkel Max og plommetreet
Silje Vethal: Terreng
Hvorfor er himmelen blå?
Lars Ramslie: Fatso
Fagerholm, Monica: Diva : en uppväxts egna alfabet med docklaboratorium
Julio Cortázar: Paradis
Ingvar Ambjørnsen: Hvite niggere
Inger Hagerup: Dikt i samling
Karin Boye: Dikt i samling
Gøril Wiker: ny kokebok
Eivind Hellstrøm: ny kokebok
Anna del Conte: alle kokebøkene
Nigella Lawson: Nigella Bites (På engelsk! Oversettelsen er totalt ubrukelig!)
River Café Cookbook Yellow
Andreas Viestad: Det beste jeg vet

(En liten presisering: har lest noen, på langt nær alle. Og listen forlenges gjerne etter anbefalinger)

Ellers:

Fred og kjærleik.
Positive overraskelser. Jeg blir glad for alt.

På forhånd takk.

Vår i desember

2005-12-06T18:36:00.000+01:00

x Rettingene ser ikke lenger ut som blodbad hvor absolutt alle er omkommet.

x Verdens beste lillebror har endelig begynt å forstå seg på de viktige tingene i livet:

"Halloooooo!! Eg lagte milkshake idag, og d saug.. så ja, EG TRENGE DEG HER!!!
Har fonne ut eg heller burde ha ein julekalender me 16 luker på, for eg glede meg mer t 16. enn t 24. "

x Men mest av alt: det er sol og fjorten grader. SOL OG FJORTEN GRADER. Hoho!

Og ellers var det en bra konsert!

2005-12-02T14:44:00.000+01:00

Jeg ba meg selv i et kjendisparty, sammen med gode bekjente
har aldri vært med på no sånt, men var ikke skremte
Folk stod i mindre grupper, og pratet heller lite avansert
om ny musikk, og allslags dritt, og ellers var det ØL!

(Fritt etter Jaa9 og Onkel P)

Men hva kan man egentlig vente seg når undertegnede får ansvar for bestillingene, godt akkompagnert av eplegutt med gule eurosedler? Jeg gir oss 20/20 som førstegangsgroupies.

Mais comment tu vas? BIEN!

2005-11-30T16:12:00.000+01:00

Det ender av en eller annen grunn alltid opp med pannekaker om natten og latterkrampe på repeat.

Kan ikke miste deg.

2005-11-30T16:08:00.000+01:00

”jeg sitter og ser på en lyseblå himmel. en lyseblå himmel og store hvite snøflak. paradoksets tidsalder.”

Selv om du er lei deg når du ringer, gir du meg en god følelse resten av dagen. ”Jeg er her alltid” var det siste jeg sa før jeg dro. Paradoksets tidsalder.

Nok borte for en stund

2005-11-25T15:28:00.000+01:00

Tro meg når jeg sier at jeg liker å lære, at jeg liker å bo alene, at menneskene er gode og festlige og at fransk yoghurt er bedre enn norsk. At jeg elsker følelsen av frihet, av å ha kommet meg ut i verden, av å tøye grensene både hva gjelder arbeid og det sosiale. Det handler ikke om å ville avslutte, om ikke å ville tilbake, om å angre. Ikke om at jeg ikke holder ut, resultatene av øvelse på å være blant de tøffeste tøffe har ikke uteblitt. Det handler ikke om det!

Men likevel handler det om å ville hjem. Jeg vil hjem. En stund, en toukers tid. Jeg innrømmer det gjerne, og uten følelse av nederlag. Jeg vil hjem. Jeg vil hjem til varme i badegulvet. Jeg vil hjem til porselenshunden og påfyll. Jeg vil hjem til bølgene på Hellestø. Til pianoet og alle notene, til oppvaskemaskin, til bokhyllene, til trådløst internett 24/7, til bygatene og mandariner på Ark. Jeg vil hjem til kokte poteter og den tykkeste dundynen og Lokalen om morgenen. Jeg vil hjem til stekeovn og brødformer, til støvler, den store stygge jakken og tur alene i regnet. Jeg vil hjem til jentevorspiel og dyr øl på Checkpoint, og til shitakesopp i homsepatruljehybelen. Til kvelds og duste-tv på TV-Norge. For ikke å snakke om sex og singelliv og tekopper med gullkant. Jeg vil hjem til vinduskarmer man kan sitte i, til å lese bøker til det blir morgen og allikevel ikke være trøtt, til ungdomsbula, til terassen med det nakne epletreeet. Jeg vil hjem til de røde skoene jeg ikke fikk plass til, og den store hvite vesken. Jeg vil hjem til bankboksen, til det enorme underskjørtet, blender og takluken. Til å løpe før ferdiglaget frokost, og Dagsrevyen og svømmehall med medlemskort uten begrensinger. Til å snakke hull i hodet, til å avbryte og bli avbrutt. Jeg vil hjem til kasser uten kø og til et språk jeg ikke behøver å analysere. Mest av alt: Jeg vil hjem til menneskene.

Det fine er å lengte til noe man vet vil komme om tre uker. Og å vite at man også da har noe å glede seg til å komme tilbake til.

Men altså: Jeg vil hjem jeg vil hjem jeg vil hjem jeg vil hjem. For jeg savner dere.

Fryser

2005-11-21T13:06:00.000+01:00

Det er den kaldeste dagen. Overalt.

Paris, Paris!

2005-11-14T09:36:00.000+01:00

”November er så trist og grå,
men nyttig likevel,
for nå må barna tenke på
å lage moro selv”

Gammel barnelærdom skal man ikke kimse av. Og snakk om å lage moro! Å reise til Paris en helg i november er definitivt noe av det lureste man kan finne på.

Først var det togstasjon og regn tidlig om morgenen. Natten før var selvsagt en tøysenatt, og savnet etter den som alltid pleide å dele morgentrøttheten i avgangshallen var absolutt tydelig. Men har man en ungpikedrøm om en gang å reise alene til Paris, så har man det. Som sagt så gjort.

Toget buktet seg nordover, og begrepet høstfarger ble plutselig mer levende enn noen gang. Rødt, gult, oransje, mørkegrønt, lysegrønt, brunt, nesten sort, delvis lilla – den fantastiske soloppgangen åpenbarte bare et nytt og susende bilde av seg selv. Ikke at jeg enentlig hadde trodd at jeg skulle klare å lese grammatikk, men at jeg skulle bli så oppslukt av landskapet utenfor og nesten (men bare nesten) få lyst til å lære meg å male, hadde jeg ikke trodd.

Og herligheten forble ikke der ute i løvtreskogene og på jordene under morgentåken - trærene stod gule langs Seinen, Jardin de Luxembourg glødet, og på Montmartre lå det tørt høstløv i trappekrokene. Høsten har kommet langt, og noen trær er bare brune og nakne, men til tross for juledekorasjonene er det enda ikke vinter.

Det er noe annet å reise alene enn å reise sammen med noen. Jeg kunne ikke basert meg på det, overhodet ikke, men du så uendelig deilig det var å være bare seg selv i noen dager. For pariserene er tusen ganger vennligere enn ryktene skal ha det til, og det er alltid noen engelskmenne eller amrikanere som har lyst på selskap. Luksusen det er å slippe å ta hensyn til noen som helst kan føles intenst befriende. Man må ingenting. Kan vandre rundt i det samme området 3 ettermiddager på rad, for det var jo nettopp der alle de festlige butikkene og galleriene var. Sitte i timesvis på stedet man øyeblikkelig erklærer som stamkafé, og begrave seg i rødvin og en bok man har kjøpt i verdens beste bokhandel. (Som har 1) åpent fra tolv til tolv, 2) en svært lidenskapelig selger med Tarjei Vesaas som favorittforfatter (”The icepalace! I love it!”) og 3) senger i både første og andreetasje hvor man kan sitte og lese så lenge man vil.) Ikke la seg stresse av hverken kart eller tid eller severdigheter, bare vandre på måfå og oppdage. Stille seg en tilfeldig kø av lovende mennesker, som en gang fører til spennede fotografiutstilling, en annen gang den beste egyptiske sandwichen man noensinne har satt tennene i. (Og ja, man har vært i Egypt.) Plutselig dumpe innom et fantastisk jødisk bakeri, som har alt man har lest om og enda masse mer, og i hvertfall noen fantastiske bagels. Gå og gå og gå, til man til tross for kåpe og langt skjerf er totalt forfrossen, og drikke tre små sterke kaffe etter hverandre på en fortauskafé under en glodvarm varmelampe. Ristede kastanjer på gaten, selvsagt meget oppskrytt, men allikevel litt godt. Lengeselsfulle blikk mot Sorbonne, og tanken ”Hvorfor ikke?” på evig repeat. Shoppe, vindusshoppe, speide utover byen fra Notre Dame, følge strømmen på de fulle fortauene, le av seg selv fordi man blir like begeistret for de samme tingene gang på gang, sovne utmattet under hvitt sengeteppe i det nydeligste blomstrete hotellrommet.

Paris Paris Paris Paris Paris! Neste gang skal jeg oppleve deg sammen med noen, men litt kvalitetstid skal man aldri forrakte! Som vår venn Kat sa i en park i Berlin ”You know…there are good trips and there are bad trips”. Dette var definitivt a good trip.

Ikke er det så verst å komme hjem heller. I hvertfall ikke når det ligger lange, håndskrevne brev om alt og ingenting, men mest om sinne og forelskelse i postkassen. Og venner som venter på en og kommer på søndagsbesøk tar vekk det såre i savnet etter det innerste bordet på den virkelige yndlingskafeen og de sterke, inderlige menneskene som for tiden bare viser seg gjennom telefonrør, dataskjermer og nevnte brev. Grensene for hvor bra det går an å ha det og hvor mye det går an å savne sprenges om hverandre. Jeg tror det er sånn det skal være.

100 ting som gjør meg glad

2005-11-09T13:22:00.000+01:00

Jeg tar hintet. Og og tar meg friheten til å la en fjær bli til fem høns. Fåkk begrensning på generelt grunnlag, og i hvertfall når det er i den lyckliga gatan:

1) Gå tur alene.
2) Kysse.
3) Håndskrevne brev i postkassen/ lange mailer i innboksen/1 melding mottatt.
4) Sitte i nattkjole i den brede steintrappen og se på stjernene og snakke eviglenge på norsk i telefonen mens de hyperpenslige naboene ser seg over på det hele. (Dårlig mobildekning i middelalderhus? Ja!)
5) Stamkafé fredag ettermiddag.
6) Komplimenter.
7) Følelsen av å ligger på surfebrettet og padler og kjenner at bølgen bærer.
8) Ha nattmatbesøk etter å ha drukket uanstendige mengder vin.
9) Føre en samtale på fransk.
10) Finne perler i second hand – butikker (som for eksempel hvitt silke/tyll/strutte-skjørt i dag!)
11) Legge seg i rent sengetøy. Gjerne ekte silke eller damask. Helst damask.
12) Første bitet av verdens beste sandwich falafel.
13) Gutter i dress.
14) Gramatisk åpenbaring.
15) Deilig frekke gamle damer.
16) Komme opp fra metroen om morgenen i ny storby.
17) Våkne tidlig med følelsen av å ha sovet eviglenge.
18) Spise Gladmatfrokost.
19) Klær som passer perfekt.
20) Hender som griper etter hverandre.
21) Sushi.
22) Gå i byen og vente på bilder som blir framkalt.
23) Lukten av epletobakk.
24) Legge seg når fuglene synger.
25) Spise matpakke med hjemmebakt brød med makrell i tomat i sola på en hvit vidde.
26) Løpe om sommerkvelden under tunge grønne trær.
27) Himmelhøye sukkerbrød.
28) Ikke få sove fordi gleder seg sånn til dagen etter.
29) Finne de første snøklokkene.
30) Vindusplass.
31) Egen bane i svømmehallen.
32) 20/20.
33) Tøysenetter.
34) Rundstykkedeig som nettopp er satt til kaldheving.
35) Tykke badekåper.
36) Perfekt modne aprikoser.
37) Fulle kaféer/restauranter. ( Men ledig bord til meg og mine)
38) Fyr i peisen.
39) Hotellfrokost.
40) Lese kokebøker. Og lage mat uten.
41) Klemme/ holde rundt noen/bli holdt rundt.
42) Legge morsomme ting i postkassen til folk uten at de vet det.
43) Lese dikt.
44) Få fax. (Hvorfor har ingen mennesker fax? Ønsk dere fax til jul!)
45) Ha selskap.
46) Bli anbefalt bøker.
47) Vinne siste omgangen i en kort og en lang. (= Gin rummy hvis du er fin på det)
48) Lage is i ismaskin.
49) Sitte under en palme med tærene i varm sand.
50) Skomakere som tar det alvorlig når kommer med absolutte yndlingssko som var utslitte da man kjøpte dem.
51) Gratis alkohol, mann.
52) Speil i prøverommet.
53) Høre stykker har spilt på piano på radioen / i filmer etc.
54) Finne frisk koriander i matbutikken.
55) Drikke Campari og sminke seg i godt selskap.
56) Brenne indiske lykter i epletrærene i hagen og drikke hibiskus.
57) Snakke på MSN.
58) Dele hemmeligheter.
59) Skrive lapper i kjedelige timer/forelesninger.
60) Flørte meg inn på 20-års grense uten falsk leg.
61) Lukten av smeltet sjokolade når baker sjokoladekake.
62) Ligge på sofaen og lese norske Elle.
63) Danse på et fullt, men ikke skvisende dansegulv.
64) Fiske i en makrellstim. Og middagen(e) etterpå.
65) kjøpee nye kjoler.
66) Bli bedt på kveldsmat.
67) Få følge hjem.
68) Sove i sin egen seng når har vært ute og reist.
69) Ha bursdag.
70) Fåt tak i sjeldne krydder jeg har lett lenge etter.
71) Spise gresk yoghurt til frokost.
72) Finne bananer og dikt i hekken.
73) Takterasser om kvelden.
74) Lærere/professorer som elsker jobben sin.
75) Italiensk kaffeis.
76) Å fly mot soloppgangen.
77) Spise middag med mange retter.
78) Leke velgeleken på tog.
79) Lese alle tekstmeldingene jeg ikke har hjerte til å slette.
80) Drikke øl i en park.
81) Få kinaboken.
82) Fråtse i lørdagsavisene.
83) Drikke kruttsterk sjokolademelk.
84) Lage pannekaker.
85) Bli pjusket i håret.
86) Bla i verdensatlas.
87) Prøve klær.
88) Akkurat når kinofilmen begynner.
89) Sove under tykke, men lette dundyner i kaldt rom med morgensol.
90) Få blomster.
91) Kakke egget og oppdage at det er perfekt smilende.
92) Latterkrampe, helst i flersomhet.
93) Sette siste punktum på en innføring.
94) Seile gjennom nysnø på nytt snowboard med skarpe kanter.
95) Blikk med stor b. (+ hjertebank. Selvfølgelig)
96) Hummer og champagne.
97) Tørt høstløv.
98) Kaker som slipper kakebunnen.
99) Kirsebærtrær som blomstrer.
100) Sprenge grensene når en skriver liste over ting som gjør som gjør en glad.

Men aller aller aller mest (dog dessverre ganske sikkert aller minst politisk korrekt) :
Jeg skal til Paris! I morgen! Tenk det: P A R I S. Mmmmm.

PS.

2005-11-02T13:25:00.000+01:00

Hvis forresten noen skulle dumpe innom her via et søk på "Studere + fransk + Montpellier + Frankrike + whatever" :
Som dere skjønner: I am here, I do that, så ikke nøl med å spørre hvis det er noe. Jeg elsker min neste som meg selv osv.

Delsum

2005-11-02T13:06:00.000+01:00

Hva venter bereist melkehvit småbypike fra Det Høie Nord som drar til Sør-Frankrike med 2 store ordbøker, 13 par småsko, 4 diktsamlinger og godt mot for å ha det gøy/bli dannet/finne seg selv/finne noen andre/bli bohem/eventuelt?

På den ene siden:

2 typer fransk grammatikk.
Fransk sivilisasjon.
Diskusjonsteknikk muntlig.
Diskusjonsteknikk skriftlig.
Fransk litteratur.
Kreativ skriving.
Business-fransk.
Fonetikk.
Fransk språkhistorie.
Timesvis med køståing.
Kontrakter som ikke blir godkjent fordi man ikke har skrevet initialene sine nederst på hver av de 50 sidene.
Kontrakter som ikke blir godkjent fordi man har skrevet under med penner med ulik farge.
Betaling med sjekkhefte. (!)
Streik.
Lunsjpausestengte kontorer halve formiddagen.
Glosepugg.
Språkkaos.

På den andre siden:

Skjørt uten strømpebukse inn i evigheten.
Un bon vin blanc til 1,50 Euro glasset.
Leilighet med 4 meters takhøyde, bred steintrapp, peis (uten pipe, men dog)og duebesøk hver kveld.
Sjø med levelig badetemperatur til langt utpå senhøsten.
Det nydeligste franske blondeundertøyet.
Stamkafé med franskmenn som spanderer jordbærdrops og gratis leksjon i gatespråk. (Og ja, mamma har sendt meg pepperspray.)
Svømmehall som har åpent til klokken ti.
Verden gjennom Le Monde og Le Figaro, ikke gjennom Stavanger Aftenblad, Aftenposten og International Herald Tribune. (No offense for øvrig!)
Tomater som smaker tomater i november.
Pretensiøs brevveksling.
Fest med utsikt over Place de la Comédie.
Stor besøkspågang.
Begynnede forståelse.

Som forventet, ja. Men kanskje enda mer intenst. På begge sider.

Ellers har jeg ligget oppe halve natten og lest Olav H. Hauge-dikt, kokt det som må være essensen av fusion cooking på det kvadratiske kjøkkenet som er dobbelt så høyt som det er bredt, pluss fått invitasjon til Milano. Verden kunne vært verre.

Fett!

2005-10-24T17:43:00.000+02:00

Faire la fête, passé composé

J´ai fait la fête!
Tu as fait la fête!
Il a fait la fête!
Elle a fait la fête!
Nous avons fait la fête!
Vous avez fait la fête!
Ils ont fait la fête!
Elles ont fait la fête!

Jeg liker når det må fem personer til for å bære flaskene ut av leiligheten min.
Jeg liker når over halvparten av flaskene er champagneflasker.

Men nå er det mandag, og jeg vil egentlig bare løpe. Eller helst fly. I kald luft.

Oppdagelser:

2005-10-19T12:51:00.001+02:00

x Antikvariat med bokhyller som går til taket
x Butikk som selger second-hand designerklær i små størrelser (Kan nå slutte å gråte over at H&M bare opptrer i økonomitimene mine, og heller bli veldig classy(...og kanskje litt utrendy, men dog. Noen som sa Comme des Garcons-kjole, strutteskjørt, sko med hjertehæl? Noen som så gule euro-sedler fly?)
x 2 uker ekstra ferie
x Stipendpenger som dukker opp fra ingensteds (Obs! Kan få konsekvenser for overnevnte punkt)
x Grovbrød
x "Lemon Curd" og "Ginger Jam" til salgs på Monoprix
x Fransk hauststorm
x Postkasse med munndiaré
x Man (=jeg) kan sløye/filitere fisk med brødkniv på 1 kvadratmeter kjøkken og framdeles sitte igjen med fingrene i behold.
x En liten linguist i magen
x På generelt grunnlag bra med vilje og ambisjoner bak de blå øynene, under de lyse krøllene. Ikke unødvendig når man har tre uker på å lære hele den franske konjugasjon. HELE.

Eg har trua.

I forgår var i dag i overimorgen

2005-10-19T12:26:00.000+02:00

Retrospeksjon:

Fullmånen skinner og leiligheten lukter rosmarin. Det er andre natten på rad jeg har ligget oppe og lest ut en roman utenom det vanlige. I går ”Halvbroren”. I natt ”Biopsi”. I morgen tar jeg for meg Albert Camus. Skal jeg bli ferdig også med den på 24 timer må jeg kjøpe mer kaffe.

Nå en tung bølge av trøtthet. Verkende muskler og tunge øyne. Utbrent stearinlys, rent sengetøy og vinduet åpent mot byen. Et spesielt lys, selv om det er mørkt. Alene, men ikke ensom. Ikke så veldig, i det minste.

Det som overstrømmer alt, er denne lyden som ikke er, men som likevel kan høres. Lyden av det som ikke kan soves søvn. Skildret til det tynnslitte siden det greske polis. Byens hjerte som banker sakte,sakte…men allikevel taktfast og trygt. Nesten umerkelig, helt inne i leiligheten og langt borte. Overalt er høsten. Det må være That great october sound.

Balansen

2005-10-12T15:56:00.000+02:00

IKKE FOR NÆR

Ikke for nær
nei ikke for nær
da skygger vi for hverandre
vi vil leve i solen

men ikke for langt borte
for greinene våre må få stryke
hverandre i kveldsvinden

og i de dype nettene
vil vi føle den andres langsomme åndedrett
i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk
og i det første glitter av morgen
vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

ikke for nær
så vi suger næring av samme jord
for da kan vi aldri bli store

men så tett sammen
så vi kan ta i hverandre
når vi er ensomme
og falle nær hverandre
til slutt

Egil Ulateig

Litt for nær. Eller litt for langt borte.
Ikke lett.

Studine.

2005-10-11T18:33:00.000+02:00

Takk og farvel til ae, oe og aa, nå er det ni-og-tjue bokstaver og Wi-Fi på universitetet som gjelder.

Salle de lecture, gule markørpenner som små stjerneskudd overalt, lærdom svevende oppunder taket, mellom hyllene og særlig rundt datamaskinenene, som alle disse menneskene mer eller mindre lidenskapelig prøver å fange. Det vil si, klokken er snart halv åtte, det er vel de mest innbitte jegerene som er igjen.

Vasen som engang var min franskkunnskap har gått i tusen knas i møtet med bølgen av seg selv. Plutselig stemmer ingen regler, unntakene som i fransk fordypning siste time på fredager var sjeldne og for spesielt interesserte (=meg), er plutselig selvasgte for alle, og overalt. Et av de få områdene franskmenn virkelig har fart og effektivitet (her i form av mer og mindre intens ordøkonomisering), er i samtaler med norske jenter som gjør så godt de kan, men som etter tre og en halv time sammenhengende grammatikk sent på dagen har litt for mye i hodet til å spy ut si-setninger og subjonctif fortid på kommando. Takke meg til hun som ropte "Aujourd´hui!" da hun gikk ut av butikken.

Men samtidig som jeg føler at jeg aldri har stotret mer, har jeg heller aldri forstått så mye. For jeg henger med, det skal den norske skolen ha. Det er fransk på inn- og utpust, og særlig inni hodet. Jeg L æ r e r. Og det er en god følelse. Jeg må da også virkelig innrømme at jeg ikke helt sjelden drømmer, drømmer, drømmer! om å kunne rope tusen lure setninger på norsk i et rasende tempo for å bevise at min tilsynelatende mangel på intelligens er nettopp det.

Men det skal komme en dag... og da skal det være på fransk.

Innvandrer

2005-10-01T12:25:00.000+02:00

Det er det jeg er. Og det er soeren meg ikke alltid like lett. Merde. At det skal ta 5 uker aa faa seg minibankkort og koste 100 Euro aa faa en mobil som virker i Frankrike er mer enn jeg forstaar. Selv paa norsk.

Hvis effektivitet er under norsk patent, ber jeg paa mine solbrente knaer om at det oppheves foer neste franskmann klarer aa si "Dessoléééé, Mademoiselle".

Langversjonen

2005-09-28T15:18:00.000+02:00

Fuglen har altsaa floyet. Og i det nye redet er det bra. Veldig annerledes. Men definitivt bra.

Jeg leser Halvbroren, og roter rundt paa Fnac etter franske klassikere (Hvem boer jeg lese? Hva boer jeg lese foerst?). Spiser baguette, koker loeksuppe og drikker un demi rosé, s'il vous plait. Paa stranden er sjoen fortsatt lunken, og tanken "Nei, det er for varmt med bukse" er ikke sjelden. Kafeene er alltid fulle, kaffen sterk og liten (noen som kjenner seg igjen?;)) og de 15 banene i det olympiske svoemmebassenget strekker seg 50 rene, dype meter. Man maa staa i koe uansett hvis man har tenkt aa kjoepe noe, de smaa damene svoemmer ulidelig sakte, og det er alltid enda et skjema aa fylle ut. Men hva gjoer vel det naar man har ferie?

Ikke en gang alene. Jeg skriker baade stammens hyl og stotrer franske gloser,og utvalget mennesker som har olstret seg ned hit er absolutt godt. Jeg savner kokeboekene, stekeovnen,pianoet og sola inn vinduet om morgenen. Nei, jeg savner det egentlig ikke, jeg bare gleder meg til aa faa det igjen.

Det er litt over 3 timers togtur til Paris, én time lenger til Barcelona. Til London kan jeg fly for 10 centimes av en euro tur/retur, og snoen begynner om ikke saaaa altfor lenge aa lage nydelige snowboardloyper i alpene.

Jeg tror jeg har funnet smoeroyet.

Kortversjonen:

2005-09-25T17:16:00.000+02:00

x 4 minutter igjen paa internettkafé.

x Verdens beste bursdag, alle oensker og mere til oppfylt.

x Friskmeldt!!

x Duefjaer paa badegulvet.

x Verdens beste café au lait i varm morgensol.

Langversjonen foelger,

a bientot!

Trekkfugl på høyspentledning

2005-09-14T22:22:00.000+02:00

Jeg legger dagbøkene,avisutklippene, fotonegativene og usendte kjærlighetsbrev i bankboksen. Går opp på haugene, ned i vikene, rundt vannene. Ligger begravd i dyna i den store sengen under skråtaket, nyter laptop og trådløst internett, hører hauststormane blåse. Tømmer huset for makrell i tomat uten å skrive det opp på handlelisten. Rydder barndommen ned i esker som skal på loftet, pakker ungdommen ned i kofferten jeg skal ha med meg. Hopper snart automatisk over oppskriftene i kokebøkene som krever stekeovn, drikker den siste store koppen kaffe på yndlingskafeene. Det nærmer seg lørdag, jeg begynner å bli klar til å dra. Det er ikke så lenge til jul. Men allikevel. Et lite skritt for menneskeheten, et stort skritt for meg.

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge

Bortreist på dagen...

2005-09-09T18:25:00.000+02:00

...men like fullt 1 år i går!

Etter ett år som blogger må jeg innrømme at jeg fortsatt ikke skriver disse dagboksnotatene med et planlagt mål og en villet hensikt, men jeg finner likevel en glede i å gjøre det. Til tross for at jeg er den første til å innrømme at skribleriene mine hverken har den største interesse for offentligheten, gir full barnehagedekning eller øker BNP i fattige land, synes jeg ikke det er det dummeste jeg har funnet på. "Hei!Jeg lever." på et vis. Og selv om enkelte kan si at det hele er selvdyrkelse på lavt nivå, kan de si det uten at jeg blir videre bekymret.
Så hvis noen, kjente eller ukjente, i tillegg av og til kan synes det er koselig / kjekt / underholdende / morsomt / gjenkjennende / få en glad-inni-seg-for-at-de-ikke-er-Gudrun-følelse av å titte innom her, gleder vel alle hjerter seg?

Som en ekte kyssesyk feirer jeg med isvann!

Kunngjøring:

2005-09-06T19:46:00.000+02:00

Min gryende depresjon er med dette avlyst. Syk og sur er verre enn syk. Jeg har også funnet ut at Blide-glade-festlige-Gudrun er mye kjekkere enn Trist-som-faen-Gudrun. Sistnevnte får derfor ikke være med på leken lenger og er herved ute or soga. Jeg har tross alt ikke så mange å fjase med i disse nesten-hele-verden-flytter-fra-Stavanger-tider.

Grining over forpult dårlige blodprøver er derfor tatt av programmet, og erstattes med å le av andre i "So you think you can dance?". Dette regnes som første stopp på veien til over skyene. Gi gass.

Ikke en blå ballong, men:

2005-09-05T22:09:00.000+02:00

Blogginnehaverskens bursdag har begynt å nærme seg, og i den anledning er det på tide å offentliggjøre førsteutkastet av årets store ønskeliste! Oppdateringer av listen, som for øvrig ikke kjenner noen begrensing, vil følge forløpende fram til Den Store Dagen for å sikre at ingen potensielle avsendere skal stoppes av mangel på ideer. Hey ho, let´s go:

1) Bli helt frisk. (!!!!!!!!!!)

2) Gul sydvest.

3) ”Folkvisor” av Jan Johanson. (Siden ikke bare kan ha Visan från utanmyra på Mp3)

4) Tynne, trekantede, strikkede ullsjal i fargene nesten-hvitt og blekrosa. (Siden ikke har mormor som kan strikke lenger)

5) Inger Hagerup "Dikt i samling".

6) CD hvor Klaus Hagerup leser biografi om Inger Hagerup.

7) "Liv og dikt i lag" – Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas.

8) CD hvor Lars Lillo Stenberg synger barnesanger.

9) Gavekort på SAS/Norwegian/Klm/Air France osv. (Bare ikke Air Styrt og lignende)

10) Alkohol, gjerne av typen som bobler og er egnet for lagring. (For kyssesyke er livet et rusfritt arrangement)

11) Øredobber som er søte og dinglete.

12) Euro.

13) Kykelipi – Jan Erik Vold.

14) Stjerneklare høstnetter.

15) Sminkefjerneren over alle sminkefjernere.

16) Bankboks / pengeskap / safe.

17) ”Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig” Kim Hiortøy. (For har gitt vekk min gamle)

18) Silk therapy-hårstoff fra Kick frisørsalong.

19) Jamie – og Nigellaseriene på DVD.

20) Tur til Paris/Barcelona/Madrid/Roma/Ljubljana/London/Tallin/Reykjavik/Amman/ New York/ Bankok/New Dehli/Hanoi/Sydney/Auckland/Dar es Salaam/Cape Town/Zanzibar/København/Stocholm/Kairo/Rio de Janeiro/ Hardanger/ Seychellene/Sogndal/Lofoten/Alta/Bergen eller Orrestranden.

21) Ny, pen(!), varm og funksjonell skijakke. (Helst rød og hvit.)

22) Praktisk og fin lommebok som ikke blir ødelagt etter 3 mnd.

23) Moleskine dagbok med blanke ark. (fargestifter kan jeg ordne selv)

24) Bøker! Romaner!

25) Gastronomisk ordbok.

26) Lyserosa ullsokker.

27) Svart hårbøyle.

28) ”På litteraturkjøret” Morten Abrahamsen

29) ”Blanke” DVDer.

30) Frisørtime.

31) Refleksvest.

32) Hjemmemalte bilder.

33) Fine fotografier av folkene jeg er glad i.

34) "Den som har begge beina på jorda står stille" Tor Åge Bringsværd.

35) Datarock / Elektrofant / Mu /Nick Drake (Ikke "Five leaves left") / Jason Molina - CDer.

36) "Bikubesong" Frode Grytten.

37) "Ambulanse" Johan Harstad.

38) "Feber" Levi Henriksen.

39) Badeskum!

40) Action, fred og kjærleik.

Eventyr:

2005-09-04T23:12:00.000+02:00

At du står stille slik, en kveld i en høyblokk i et land, lener deg ut av vinduet da du med ett faller ut i snøværet, i luft, men du treffer aldri bakken, faller gjennom både epleskallskorpe og mantel - oppfra jorden i et annet land og suges opp mot et vindu, kravler inn i høyblokken, blir boende der.

Johan Harstad, "Herfra blir du bare eldre"

Drøm. Oppfyllelse.

2005-09-01T21:56:00.000+02:00

Det var en gang en liten jente på seks år som stod i et vindu i en liten fransk landsby klokken halv syv om morgenen og tittet ut. Mennesker i landsbyen var våkne og ute. Hun visste at det ville gå minst en time før det ville begynne å bli liv i hennes eget hus. Og sikkert 2 timer til frokost. Her skal jeg bo, tenkte jenta.

12 år senere står hun i andre etasje i en gammel leiegård i en mellomstor fransk by med et stort nøkkelknippe i lommen. Her bor jeg, tenker jenta. Kjøkkenet er mindre enn en ”singelboks” med makrell i tomat. Badet er stort og lyseblått. Hovedrommet har rødt steingolv, og både husrom og hjerterom for besøk. Og man tenker ikke at man vil gå til byen, man tenker at man vil gå utenfor.

Hvordan det kommer til å gå er en annen historie. Den skriver vi senere.I Frankrike finnes det en postkasse med mitt navn på. Det føles litt skummelt. Det føles veldig fint.

Kyssesyken!!

2005-08-26T20:14:00.000+02:00

Hva er det for et sympatisk navn? Hva med drittsyken? Møkkasyken? Idiotsyken? Klarer-ikke-å-spise-en-drue-uten-smertestillende-syken? Må-ligge-helt-i-ro-i-2-til-4-uker-syken? Slappesyken? Gråtesyken? Får-ikke-sove-om-natten-for-har-så-vondt-syken? Gulhvitt-belegg-på-tunga-tykkere-enn-julesnøen-vi-alltid-ønsker-oss-syken? Kan-ikke-drikke-alkohol-på-en-evighet-syken? Kan-ikke-trene-på-1000år-fordi-det-er-0,1% sjanse-for-at-milten-skal-sprekke-syken? Helvetes-syken?

Kyssesyken suger kjempedrid og må dø.
Og jeg vil bli frisk og leve mitt deilig anstrengende liv videre.
Ikke om to til fire uker.
N Å!

Sjukemelding

2005-08-19T17:09:00.000+02:00

Symptomer: Varm. Fryser. Vondt.

Behandling: Pinex, vann, druer, røde roser og 54 episoder Sex og Singelliv

Pasienten liker dårlig å være syk, men satser på å bli frisk som en fest igjen meget snart.

PS: Opplyser om at hadde dødd uten Sex og Singelliv. Må bli førstesideoppslag i Felleskatalogen Fortere Enn Svint.

Akk og ve, og takk for seg etc.

Yo yo...

2005-08-15T17:20:00.000+02:00

Jeg visste at det gikk an å løpe fra sorgene sine. Men nå viser det seg at en annen kur er minst like effektiv for å få et forsprang: breakdance! De som tror at baby-freeze, head-spin og svikt i knærne bare er for yo-asser, må tro om igjen. Jeg er mørbanket og forslått, og føler meg i dag om mulig enda svakere enn da jeg i går skulle forsøke å løfte mitt legeme opp i en hipp og cool posisjon, og freeeeze det hele stående på én hånd. Men (for det er et men) - gøyere har jeg ikke hatt det på lenge! Anbefales! (Men legg igjen alt som heter frykt og "jeg tør ikke" hjemme, og ikke glem å sette sprøyta med selvironi før du går).

Liggende på sofaen ventende på at smedene som banker febrilsk på alle musklene i kroppen min skal slutte, har jeg listet opp hvilke kurs jeg kan huske å ha deltatt på i mine levedager. So here it comes, et helt personlig Kunnskapsløft:

Gudruns kurs-rulleblad:

1) Sushikurs
2) Surfekurs
3) Norsk folkedanskurs
4) Afrikansk folkedansekurs
5) Mini-lederkurs
6) Elevrådsstyre-kurs
7) Vinkurs
8) Slalomkurs
9) Snowboardkurs (men varte én time og lærte ingenting)
10) Franskkurs
11) Og nå sist men ikke minst: Street- og breakdancekurs

Ellers har jeg gått på et uoffesielt kurs i sorg og begravelse, og et i "Hvordan vaske blod, spy og tårer i en måned". Begge er vel noenlunde bestått, men jeg sier til disse som til reklame i postkassen: Nei takk.

Og nå er det tid for å kurse seg selv på Lånekassens nettsider. "Omgjøring av lån til stipend" og "Tilleggsstøtte" - kom til meg!

Stopp. Videre.

2005-08-10T14:35:00.000+02:00

Det gjelder å skyve vekk

Det gjelder å skyve vekk, men ikke miste.
Det gjelder å tenke på noe annet, men ikke glemme.
midt i dagligdagse ord, så kjælne
at pelsen har lagt seg på dem før jeg stryker den:
Godt vennskaps ord, vind- og værord,
velmente forbifartsord. Ja,
midt i alt dette skvært jordnære
dukker likevel det andre opp, det egentlige,
det alt dreier seg om, det jeg må skyve vekk,
men aldri miste.
Det eneste jeg tenker på
når jeg må tenke på noe annet.

-Kolbein Falkeid

Plutselig. I august.

2005-08-06T22:29:00.000+02:00

I det ene øyeblikket så levende. Optimistisk. Blid.
Med ett borte. Sovende. Dei mjuke hendene. Aldri mer.

Mommo – Takk. Det blir aldri det samme.

Hun begynner å innse det

2005-08-03T14:55:00.000+02:00

I årevis har vi snakket om "etter videregående".
"Etter videregående" ble plutselig "neste år".
"Neste år" er om 3 uker fra i dag.

Hjelp!

I was looking for a job and then I found a job...

2005-08-02T16:10:00.000+02:00

Å leva, det er i vasking
mot rikare mål å trå.

Jeg er nå inne i siste økt av sommerjobbingen. Og jaaaaa, jeg er glad for at jeg ikke faktisk er vaskedame på heltid, at livet blant mopper, tjuvlånte se&hør, vekkerklokken på 05.55 og det stinkende vaskemiddelet Saniloo kun omslutter meg en måned om sommeren, som et nødvendighetens rike for å betale slovensk utepils, italiensk jordbærsorbet og bilett til samtidskunstmuseet i Praha. Enda mer glad er jeg for at ikke jeg ligger i en hvit seng 24/7 iført bind på størrelse med en Dux-madrass, og ørtiførti slanger og kateter tytende ut av både nye og gamle kroppshull. Lønna er ok, og arbeidstidens slutt er heller ikke det verste. Og jeg er heldig som i det hele tatt har jobb.

MEN JEG ER LEI LEI LEI ALLIKAVÆL!

(Og det er tio (tusen) dager igjen.)

Anbefales

2005-07-28T22:35:00.000+02:00

Oppfordringer:

1) LES: "En annen sol" av Kolbein Falkeid

2) HØR: "Medulla" Björk

3) SPIS: Kveite-sushi på Nama (eller noe sånt), Gladmat

7) DRIKK: Iskald skummet melk på styrten

4) KJØP: Headset med storestore øreklokker

5) SE: "Kaos" (=hvis vil se en film med meget søt gutt.(Hvilket man jo seff alltid vil.))

6) GÅ: rundt et vann eller opp på et fjell. Fjerner knuter i hjernefibrene.

Og med det takker vi for i kveld.

Salmeblogg ved reisens slutt

2005-07-16T23:42:00.000+02:00

Så satt jeg der. Alene på et kaldt soverom for første gang på 4 uker. Med en tom sekk. Litt vemodig? Ja.

For det har vært så gøy! At det å reise rundt med livet på ryggen i én måned kan være så vanvittig festlig, er vanskelig å forstå før man har gjort det. Og når man har - ja, da er det ingenting man heller vil. Hadde vi skrevet om det, ville det blitt tatt for å være fiksjon. En flue-på-veggen-film ville bli beskyldt for å være regissert. Det høres ut som selvskryt, som om jeg tror at min tur har vært bedre enn alle andres. Slik er det ikke. Men mer fantastisk enn jeg i mitt viltre forferietanker drømte om, det ble det. For meg. Og akkurat nå er det det det handler om.

Aldri i verden om jeg glemmer togturene, hvor vi badende i en totalomsluttende lykke spiste brød med sjokoladepålegg og banan, hørte på Edith Piaf, og fniste på norsk om ingenting, men egentlig mest om alt. Kveldene vi bestemte at det rett og slett ikke var vits i å legge seg, hvor sovesalsengene stod tomme og natten var vår. Da vi skuet ut over Praha fra slottet over byen klokken fire om natten, vel vitende om at toget videre ubønnhørlig kom til å gå (med oss ombord) klokken seks. Vandringen på måfå i Ljubljanas solfylte gater, og alt som skjedde i lyset fra den rosa kirken om natten. Vind og vannmelon på klipper i det Kroatiske havgapet. De vakre mennene i Roma, som med sine mørke dresser gav oss hjertebank og lurne smil. Pulsen på Campo de Fiori, Piazza Navona og Spansketrappene om kveldene. Gjensynet med Nice, og gleden over baguette, brie og rødvin etter uker på surdeigsbrød og øl. Den norske guttegjengen, som med store ord og store hjerter (dog med smal humor, og uten pass og førerkort) var på roadtrip/jakt etter svenske jenter. Amerikanerenes evige messing om "College" "Uni" og "Extra credits". Hvordan vi glatt fikk lurt til oss litt discount på overnatting ved å sove på et rom uten dør. At det regnet hver dag (becuse we did lie when we were seventeen), men at it only happens when it rains... Da vi sydde om en kjole ved hjelp av SAS sewing kit og en stor slaktekniv på toget. Alle lekene. Alle samtalene om hvor heldige vi er, hvor lykkelige vi er, og hvor mye penger vi har til å gå ut for i kveld. Jeg glemmer det aldri. Aldri aldri aldri. Gi meg en måned fri og 15000 kroner, og jeg snører min sekk på sekundet. Inntil den tid lever jeg på dette.

Ting vi har lurt på på turen:

1) Hvorfor har ingen gutter prikkete t-skjorte?
2) Hvorfor elsker gutter å bære jenters vesker?
3) Sprenger kanonkuler, eller bare knuser de ting?
4) Kan mygg stikke i rom med "ikke-sett-sprøyter-her-lys"? (Det kan de nemlig definitivt i vanlig lys/mørke)
5) Hvorfor har hele verden begynt å tro at lange, uformleige skjørt er det som framhver figuren på best måte?
6) Er det supersalg på flip-flops i USA?

Noe av det vi har lært:

1) ALT om amerikansk utdanningssystem
2) At øl i Amsterdam "...is only a dollar, man!!"
3) At man i stedet for Q-tips i nøden kan bruke tamponger. Men sats på billig sminkefjerner, utrolig hvor god oppsugingsevne den lille hvite bomullsdingsen har!
4) At man er absolutt nødt for å ha reservasjon på toget mellom Paris og Köln for å komme med (Fikk vi oss en dag i Paris? JA)
5) At man faktisk må sjekke inn på danskebåten
6) Det er utrolig hvor lite man trenger for å ha det helt maksimalt bra
7) At Europa i juni og juli formelig flommer over at rare/kule/interessante/innpåslitne/søte/kjekke/rare mennesker som man bare måååå møte.

Sum: Sublimt. Give me more, give me more!

Til slutt: Tusen takk til Hanne som er beste reisefølge og selvskreven dreamteam-member! Uten deg hadde det ikke vært en tusendedel så gøy! (Bevist i dag da tok tog hjem alene fra sørlandet.) Huhei!

Reisebrev, kladd

2005-06-24T17:33:00.000+02:00

Hvordan beskrive det ubeskrivelige? Hvordan beskrive netter under fullmaanen paa Karlsbroen, superdisko og gambling paa danskebaaten, alle tilfeldige bekjentskap, reisefolget bestaaende av den beste man har kjent lenge, og den beste man traff droye ti minutter etter reisens begynnelse, fete de la musique i Berlin hvor 3000 tyske ungdommer synger under lynene paa himmelen og knuser olglassene etterpaa, aa bare ramle over White trash fast food, et av de kuleste utestedene noen sinne, med en dresskledd dverg i baren og en overjordisk dame som serverer longdrinks klokken ti over tre om natten. Hvordan kan man fortelle om transvestittene i parken, en femetasjers nattklubb, utsikten fra eventyrslottene, sovesalene som ser ut som sykehussalene under krimkrigen og drommene om Florence Nightingale om natten. Hvis jeg hadde hatt bedre tid paa denne internettkafeen i en bortgejmt passasje som det tok meg en og en halv time aa finne, skulle jeg ha provd. Men jeg tror jeg heller bruker jallapengene mine paa ol og kebab. (Sleep tight!)

With love from Prague

Gudrun

Ut i den store verden

2005-06-18T20:08:00.000+02:00

Europa! Europa! Her kommer jeg!

Done that!

2005-06-15T02:56:00.000+02:00

Herregud. Jeg har tatt examen artium.

Og det føles BRAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!

Feiringen erklæres åpnet, og forventes å vare til påske. Minst.

(Tusen takk til alt og alle som har vært med på sirkuset. Uten dere hadde det ikke vært en tusendel så kuli!)

Matte muntlig myrder meg

2005-06-13T10:43:00.000+02:00

Jeg lider av skalarproduktfeber, og kjenner meg alt annet enn normal(fordelt). Matteboka rommer forklaringer som " En stokastisk variabel X er en variabel der verdien av variabelen er resultatet av et stokastisk forsøk." Åja, da skjønte jeg det med en gang, tusentakk.

Det bestemte integralet av min kunnskap med grenser side 0 og 357 i "Sinus matematikk, grunnbok 3MX", er pitte, pitte lite. Og eksamen er i morgen.

Phi og phi!

Likbart:

2005-06-05T05:40:00.000+02:00

1. Vorspiel
2. Byen
3. Nachspiel

Og kan jeg sove så lenge jeg vil i morgen?
Ja ja, tralala, ja ja tralala, ja ja tralala, det kan jeg tralala!

Eksamenstid

2005-05-30T18:31:00.000+02:00

1 ferdig, 3 igjen. Det får gå som det går her i gården.

NÅR DET KJEM TIL STYKKET

År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene,
du har samla deg meir kunnskap
enn du treng til ni liv.
Når det kjem til stykket, er det
so lite som skal til, og det vesle
har hjarta alltid visst.
I Egypt hadde guden for lærdom
hovud som ei ape.

Olav H. Hauge

Om ferske myggstikk

2005-05-25T15:53:00.000+02:00

Inger Hagerup var en meget klok dame, men da hun blandet myggstikk med lykke tok hun feil! For det første klør man ikke på myggstikk (det gjør det verste enda verre!), men hvis man skulle falle for fristelsen, handler det ikke om "doven ettertenksomhet", men rasende krafsing!

Det klør det klør det klør det klør det klør det klør det klør det klør det klør!

Boka mi

2005-05-24T17:54:00.000+02:00

Som du vil, Mari!

1. Hvor mange bøker eier du?

Aner virkelig ikke. En del, men ikke overstadig mange (enda). Er i stor grad et biblioteksmenneske, elsker bøker som mange har lest før. (Medfører også en forkjærlighet for bruktbutikker, antikvariater og gamle kott). Et unntak er kokebøker. Jeg elsker kokebøker av hele mitt hjerte og hele min sjel, og eier flere av sorten enn noen andre jeg kjenner under femti år.

2. Hvilken bok var den siste du kjøpte?

”Herfra blir du bare eldre” av Johan Harstad. Og ”Feast” av Nigella Lawson. Men etter at jeg opptaget et kjempestort kott virkelig proppet med bøker fra 1880 til i dag i et arvet sommerhus, har trangen til å kjøpe bøker minket betraktelig. At pappa er en ihuga bokkjøper og kommer hjem med noe nytt kjempetitt og kjempeofte minimerer mine donasjoner til Norli, Ark, Gardum eller hva det måtte være. (Bortskjemt enn så lenge).

3. Hvilken bok var den siste du leste?

Jeg leser i minst fire kokebøker hver dag (NB! Kun på tom mage), pluss haugevis av diktsamlinger, diktantologier og kortprosasamlinger som er strødd utover diverse kjøkkenbenker, nattbord og under sengen. De siste romanene jeg har lest er Trollringen av Sigurd Hoel, den første Harry Potter-boken på fransk, og i tillegg Utskrift- nye norske noveller og Samlede noveletter av Kielland. (Leser selvsagt mange bøker samtidig.)
Fra jeg lærte å lese og fram til videregående leste jeg romaner som en gal konstant, alltid og hele tiden, men denne intense trangen har i de tre årene på vgs.tatt seg en pustepause. Hvorfor er ikke godt å si, men jeg tror at møtet med en virkelig verden så til de grader fylt av sorger, gleder, skjebner, tidspress og følelser har gitt meg en vegring for å ta innover meg fiktive personers liv og levnet. Jeg har selvsagt lest, men ikke i samme omfang og med samme umiddelbare begjær for hver nye bok jeg har sett. Men leselysten er nå på full fart tilbake, og det kommer ikke til å vare lenge før jeg begynner på Halvbroren, Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede og 1984. (Med mer).

4. Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Veldig mange bøker har betydd veldig mye for meg. Jeg leser dem ofte igjen og igjen, men siden jeg blar og småleser i bøker jeg har lest, er det vanskelig å si hvor mange ganger.

Dette er fem bøker som har betydd mye: (befriende deilig at spørsmålet ikke krever noe ”mest”, her, altså. Fine memeen.)

1) Du & du & du av Per Nilsson (som jeg leste fram og tilbake og på skrå, før den ble hovedbok i særemnet.)
1,5) Hele forfatterskapet til Roald Dahl (fordi det var disse som skapte min udødelige,indre optimist, og troen på at det er de gode menneskene man må ha det fint med.)
2) Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez
3) Ville svaner – tre døtre av Kina av Jung Chang
4) Momo- eller kampen om tiden av Michael Ende
5) Olav H. Hauge Dikt i samling

(Og siden jeg foretrekker partall framfor oddetall, og ikke på noen måte kjenner til ordet begrensning, lurer jeg med noen til)

6) Beatles av Lars Saabye Christensen (må leses hver vår og hver gang jeg lengter etter våren = alltid)
7) Nigella bites av Nigella Lawson (fordi hun er min venn i ubegrensningens land)
8) Halldis Moren Vesaas Dikt i samling
9) Kykelipi av Jan Erik Vold
10)Europe on a shoestring Lonely planet

5.) Siden jeg ikke har så mange bloggevenner (fortsatt en vegring mot cyberspace? Ja) utfordrer jeg heller dere til å anbefale meg en bok eller mange i kommentarfeltet mitt!

Booking completed.

Når dagen er grå

2005-05-22T23:36:00.000+02:00

Når dagen er grå kan man sove lenge og spise frosne bringebær til frokost. Man kan ta på seg rosa sommerkjole og lakke tåneglene røde. Man kan lage grønnsåpefotbad og pugge franske konjunktivuttrykk mens man hører på cubansk salsamusikk. Man kan løpe så fort man kan til høy, utagerende jazz, og bry seg fint lite om at man ser ut som en nykokt hummer i vill flukt fra den sorte gryte. Man kan ligge i sengen og drikke kruttsterk sjokolademelk mens man planlegger den ultimate sommerfesten, og hva man skal gjøre når man vinner 1mrd. i lotto. Man kan dra på besøk til en gjestfri venn, og dingle med beina under takluka på en hybel i tredje etasje, mens man spiser røykelaks med en hånd og sprø skoleboller med varm, flytende melis med den andre (til tross for at man ikke er sulten) mens man snakker om absurd, asiatisk elektronika, arabiske pannekaker og sist man var virkelig, ordentlig forelsket.

Man blir kanskje trøtt i morgen av det. Opptaksprøven på tirsdag kommer kanskje til å gå til helvete. Man får ikke lest ut historieboka. Man blir kanskje overmett og får problemer med å knappe igjen bukseknappen. Men dagen blir mindre grå.

Innertier!

2005-05-17T21:53:00.000+02:00

Den mest fulkomne langhelgen på lenge er slutt.

Russetiden er over om 2 timer. Ja, det er vemodig. Veldig. Men jeg tenker ikke på det nå, det blir for fjernt. Nå tenker jeg nemlig på fest. På å henge i byen, på russetreff på Friheim, på superintense, fantastiske latterkramper, og gode og morsomme samtaler med gamle og nye mennesker. Jeg har døgnet, danset, drukket, diskutert og dillet. Gått nesten 3 mil i løpet av ett døgn uten søvn, og med mer enn litt alkohol i blodet. Spist verdens beste frokost klokken halv fem om morgenen. Gått i tog. Løpt i tog. Blitt båret i tog. Sett på tog. Ropt. Hojet. Fløytet. Fått følge hjem. Fått nattmatgjester hjem. Kokt nattmat hos andre. Sittet på terrassen og drukket rødvin og brent lys. Luktet sur, røykt sild etter timer foran bål og engangsgriller, men allikevel ikke giddet gå hjem for å skifte. Vunnet i TP. Funnet yndlingssingletene mine fra "Petit Bateau" til salgs i Stavanger i min størrelse. Sittet i en trapp klokken kvart på fire om morgenen og sett mer eller mindre fordrukne mennesker snuble i et kummehull på vei hjem. (Finnes noe morsommere?) Hørt "My my my" minst sytti ganger, elsket den like mye hver gang. Og funnet ut hvor godt det egentlig går å trosse alle fysiske lover og grenser. (Mitt naschpiel-gen fungerer ypperlig!)

Det eneste unntaket fra herlighet siden torsdag klokken kvart over ett, er at noen idioter fant på å stjele vesken min det ene minuttet den var ubevoktet natt til 17.mai. Greit nok at dere ville stjele øl, men de andre tingene vil jeg ha tilbake igjen! Nå! Heldigvis hadde jeg ikke med meg noen skattekiste, men det er forbanna irriterende at noen kan få seg til å stjele min store gule veske sånn helt uten videre. Fåkk ju!

Alt i alt må jeg si at russefeiringen er en fantastisk festlig tradisjon som jeg ikke i verden ville vært foruten! Mer moro enn man lager selv, rett og slett. Og det liker vi!

(Om det er skole klokken nullhelvetesåtte-nullnull i morgen? J A.)

Vårnatt

2005-05-15T03:37:00.000+02:00

Og når liene grønkar som hagar,
når det lavar av blomar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingenstad venare sjå.

Ivar Aasen

Fuglene synger når jeg legger meg.

Alt i alt

2005-05-12T23:47:00.000+02:00

Dagens små bekker...

- rød neglelakk
- rød leppestift
- badekar
- uendelig telefonsnakking
- løping 9km i vårkveldssol
- ny kjole
- endelig anskaffelse av "Herfra blir du bare eldre" av Johan Harstad
- middagsbesøk

...som til sammen ble en veldig stor og fin å.

Slike fester, det vil unge Norge ha!

2005-05-10T00:09:00.000+02:00

Landstreff i Kongeparken er over. 10 000 glade russ på fest er et meget godt utgangspunkt for litt moro, og det ble utnyttet til det fulle! (Bokstavelig talt.) Jeg har aldri danset til musikk fra såååå store høytalere før (måtte ha heisekraner, H e i s e k r a n e r, for å holde dem,man hørte teksten til sangene 20min unna, og folk har øresus enda), begynt å drikke så tidlig, og ikke sovet så lenge siden etter leirskole i åttende. Hvis oppdraget var å lage heidundranes moro, kan jeg å slå fast mission completed. Hva gjør vel litt regn og kulde når det står en hel landsby av russebiler og russebusser med åpne dører? (Takk til alle foreldre i Bærum,800 000 rakk faktisk til tak over hodet.)

Og det er meldt sol til 16. og 17. mai! Denslags gjør tanken på å overleve 2 dagers levende mattebegravelse pittelitt lettere. Komme da, torsdag-kvart-over-ett,komme da!

Ikke tilfeldig

2005-05-03T16:35:00.000+02:00

If you see Natalie

If you see Natalie send along this message
I know that you've been through an awful lot of late
Girl, steady the trembling hand
That's what you do
Girl, steady your trembling hands
And see what's in front of you

Friends and fortunetellers, they all say you're gonna die
If you don't brighten up, you know you gotta try
Girl, steady the trembling hand
That's what you do
Girl, steady your trembling hands
And see what's in front of you

If you see Natalie send along this message
You may not need this world, but this world needs you here
Girl, steady the trembling hand
That's what you do
Girl, steady your trembling hands
And see what's in front of you

You might not feel it now, but you're gonna get there and see it somehow
You're gonna be alright girl

-Eels

"Du må ikke sove"

2005-04-28T23:42:00.000+02:00

Faktisk så må jeg det!

Jon Blund, pell deg hitover!

Å leke-leker-lekte-lekt

2005-04-26T23:11:00.000+02:00

Mine yndlingsleker:

1) Velgeleken
2) Yndlingsleken
3) "Vil ha"-leken
4) "Vil ikke ha"-leken (NB! Må bare lekes i tosomhet, da er en veldig frekk lek)
5) "Dikte en historie og si en setning hver"-leken
6) Komplimentleken
7) Drikkeleker
8) Tysta-leken

Lek mer!

Som en vind

2005-04-25T22:15:00.000+02:00

Hvordan kan alt være så hektisk og så rolig på en gang? Hvordan kan alt være så kritisk, og samtidig så stabilt? Hvordan kan alt være så nytt, og allikevel så kjent? Hvordan kan man gjøre tusen ting og ingenting samtidig? Hvordan kan man glede seg så mye til at noe skal ta slutt, samtidig som man ikke orker tanken på at dette fine skal forsvinne? Hvordan kan man ha et brennende ønske om å hjelpe, men ikke få utrettet noe? Hvordan være så nysgjerrig, og allikevel uinteressert? Ønske kontakt, men ikke gidde å ta den når den er der? Trekke til seg, støte fra seg. Tørre og nøle. Våge og pyse ut. Turbofart, og allikevel deilig langsomt.

Hvordan kan alt dette være samtidig, og føles enkelt, kaotisk og oversiktelig, på en gang?

Verden har aldri vært så mye som nå.

Russatiå e igang

2005-04-22T16:42:00.000+02:00

Russedrakt, russeknute, raiding, russefrokost, vannkrig, fyll, spetakkel, øl, sol, overnatting i trær, kappspising, døgning, Kongeparken, vors, trøtt, tentamen, lese, olle, ute, gamle kjente, råne, feire, sprittusj, strykemerker, male, russebil, russepass, russebevis, russegenser, russelue, russedåp, 100-års jubileum, vodkavannmelon, is, nattmat, russekort, siste ukene på videregående, politimenn, matpakkestjeling, ølsalgets åpningstider, nattbuss, berlinerboller, russdåttenno, bøll, russestokk, omveier, kvalme, kalas og her-har-du-et-russakort-din-dredonge!

Wohooooooo!

(Nei, mormor, hverken pumping eller positive graviditetstester inkludert. Ta det lungt.)

"Kjære" lillebror

2005-04-17T11:41:00.000+02:00

Nei, det er IKKE greit at du spiller satanrock på HØYT volum samtidig som du tramper "takten"
i rommet over mitt soverom klokken halv ni morgenen etter at jeg tok siste nattbuss hjem fra byen og vil soooooooove!

Noen som ønsker seg et fosterbarn i helgene?

Våryr

2005-04-14T14:47:00.000+02:00

Løvetennene blomstrer, smørblomstene blomstrer, hvitveisene blomstrer, hvite vårsko blomstrer, og til og med kirsebærtrærene blomstrer! Det er sol, det er april, og Stavanger er for øyeblikket det mest smilende stedet i verden.

Nå settes vaskemaskinen Gudrun på hurtigprogram, så man formelig hører pengene sildre inn på kontoen som en brusende vårbekk frigjort fra Kong Vinters frosne hånd. O Foraar! Foraar! Ingen har elsket dig ømmere end jeg.

Vennlig hilsen frøken lang-smile-kost og støve-smile-mopp

Helg

2005-04-10T22:17:00.000+02:00

Etter den søte kløe (= kafébesøk, Las Vegas-fest, løvetenner i veikanten, vernissage, jogging, maraton-trening, kokeboklesing, syvsoving, indisk-mat-laging, telefonsnakking og mailskriving) har jeg en mistanke om at den sure svie er på vei. Jeg elsker å ha rett, men her passer det med et unntak.

Forresten har jeg fått feil april. Jeg velger meg den uten snø og vannrett regn. Bytt snarest.

I want to get away

2005-04-04T23:06:00.000+02:00

Jeg er reisesyk! Kan noen vennligst forære meg en flybillett til New York, Bankok eller New Dehli? Kairo eller Amman skal også kunne gå. Helst med SAS, så får jeg bonuspoeng. Husk å bestille noe morsom,spesialmat på flyet. Og jeg kan godt vente noen timer på Kastrup, Duty-Free-Shopping og Birger Christensen er ikke å forakte.
Jeg er klar nå i dette øyeblikk, morgenkåpe må vel gjøre seg ganske godt på en lang flytur?

(Jon Blund må i alle fall kunne klare det)

Ellers har jeg funnet opp en ny suppe, som til og med min erke-tradisjonelle, junk-food-elskende bror har spist en skål med. Bocouse d´Or neste?

Sann historie fra virkeligheten

2005-03-30T22:23:00.000+02:00

I to deler:

1) Gudrun prøver å kjøpe kokosolje på helsekostbutikk. Oljen koster 80 kr. Butikkinnehaversken spør Gudrun om Gudrun går på Atkins-dietten. Gudrun blir fornærmet. Gudrun sier hadet og går.

2) Gudrun prøver å kjøpe kokosolje i en innvandrerbutikk ( eller multinasjonal-, internasjonal-, tyrkisk- eller noe-annet-og- eventuelt-mindre-støtende-butikk). Oljen koster 20 kr. Gudrun kjøper oljen. Smiler. Går.

Altså:
- Gudrun sparte 60 kr!
- Atkins-dietten?!?!?

Ellers sier jeg JA til sol, JA til følge til skolen og JA til røde vårsko!

I feel fine

2005-03-22T10:55:00.000+01:00

Vår 2005

Kjøkkenet er rent, vaskemaskinen er på, søppelet er tømt, rommet mitt er ryddet, bilder av jordbær, roser og vannmelon er hengt opp. Klesskapet mitt har fått mange nye beboere, og jeg får lønn i morgen. Jeg spiser yoghurt naturell og banan for åpent vindu, og det er 8 grader og nesten sol.
En plus: Hjemme alene på ubestemt tid!

Nå skal jeg og "Fransk-Norsk, Norsk-Fransk Ordbok fra Lingua" lese Le Monde og bli Kjempeflinke i fransk. Deretter skal jeg gjøre pilates etter en DVD foran Tv (spør om ikke det blir noe nærmere latteryoga etter sånn ca. 30sek, men det får gå), og så får jeg besøk. Og jammen meg har vi ikke tunfisk i vann og koriander også, så slipper jeg å gå og handle. Yes!

Feeeerie tralala, feeeeerie tralala, feeeeerie tralala, det liker jeg tralala!

Ellers har jeg kjøpt "Den som er veldig sterk må også være veldig snill" for den nette sum av 29kr på Ark, fordi jeg elsket tittelen og omslaget, og håper at den er like bra innabords som den ser ut. Men jeg kommer sikkert ikke til å lese den på en stund, for om dagen er jeg i Oslo, våren 1965 og sykler rundt på tørr asfalt med Ringo, Paul, John og George. "Beatles" er den ultimate vår-lektyre.

God påske, verden! Blås egg, lag gule pannekaker og mums KvikkLunsj i skiløypa.
(Men hold deg for guds skyld vekke fra de ekle sjokoladeeggene med hvitt og gult fyll-æsj!)

Oppdatering kl.20.20: Hvis det virkelig går an å le seg ihjel, sier jeg takk for alt. Hvis ikke må jeg se å skaffe meg vannfast mascara.

Mmmm

2005-03-20T20:19:00.000+01:00

Sove lenge, kafébesøk, storhandling, ny kjole, ny bukse, pastamaskin, tortellini, pavlova, vorspiel, vin, ute i natten til stengetid, følge hjem, venninnehenging, latterkramping, løping på tørr asfalt, varm dusj, god bok, godt liv.

Merksemd, kjærleik, venleik, vår.

Snakk om ungdoms vår

2005-03-18T00:51:00.000+01:00

Dette er hva som ligger foran meg akkurat nå:
-helg
-påskeferie
-russetid
-sommerferie
-interrail
-"friår" som studine i Frankrike (Forhåpentligvis!)

Alt bare ligger der, klar til å bli erobret. Av meg. På min måte.
Noe sier meg at jeg kommer til å lengte tilbake til nå en gang. Til nå, før det hele blir over. For det er ikke over. Det har ikke blitt minner. Det kommer. det kommer.

Jeg gleder meg!

Ting man kan gjøre i stedet for å gjøre det man egentlig skal:

2005-03-15T21:52:00.000+01:00

- lage te
- gå ut i slapsevær for å lete etter brenneneslebusker (slik at man kan lage neslesuppe til Våren)
- se i album
- gå på teater
- lage snøspor i hagen hvor ingen har gått før
- flytte følsomme vinflasker fra kjempekalde rom til mindre kalde rom
- søke på restplass.no etter billige flybilletter
- blogge
- lete etter ting man egentlig ikke trenger
- legge en avokadostein i vann i håp om å få et tre i løpet av de neste 40 årene
- lage tidsfrister for når man skal begynne å gjøre det man må, men helst ikke vil, for så å la være å holde dem, og deretter lage nye og...
- skrive lister
- gå tur i nabolaget for å "samle tankene"

Nå har jeg gjort alt, og kommer ikke på mere, så nå må jeg vel snart begynne da.

Snart.

(NB: Etter å ha gjort seg gjennom listen er det nok ikke håp om å legge seg før tidligst i skuffelig tid. I kveld også. Akk.)

Om lykke

2005-03-13T22:44:00.000+01:00

Hva lykken er

Jeg hørte nylig en tenker gav
sitt livssyn form i få, men sterke ord,
og så presist som når det greske kor
slår fast hva skjebnens hånd vil gi og ta.

"Så heldig, du, at jeg ble meg!" En glad
idé ble meddelt filosofens mor.
Og han som sa det, var en neve stor.
Og han som sa det, mente hva han sa.

Aldeles uten hovmot slo han fast
et deilig faktum: For et lykkekast
at nettopp jeg blant alle var så heldig!

Hva lykken er, vet bare den som selv
kan si: at jeg ble meg - sånn helt tilfeldig-
er rent ut sagt et usannsynlig hell!

André Bjerke

For øvrig: Fornuft, bedreviting og jantelov kan dra straka vegen åt Langt Vekk. Nuh.

Gift 2

2005-03-09T20:50:00.000+01:00

Lille Gudrun
+
70 matteoppgaver
-
forståelse
+
11 timer til prøve
=
Blæh!

Hurra!

2005-03-08T16:39:00.000+01:00

Jeg er så effektiv om dagen at det er en FRYD! Og det gjelder både de kulturelle, sportslige, formelle, faglige og ikke minst sosiale sidene av livet. Solstrålene fra dagene som vokser og vokser for hver dag, skaper gang i hver eneste celle - jeg løper fortere, snakker raskere, smiler bredere, sover bedre...og i tillegg er tankemaskinen (kan sammenlignes med en sak som lager rosa sukkerspinn) på høygir. Ifølge tidligere privat studie av solens gang vil det være lyst klokken 21 om 1 mnd. - Hey hey hey hey! Dette er noe for meg!

Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til russetiden, til sommeren, til rrrreiseradio´n, til 17.mai, til alle konsertene, til påsken, til Gamlingen får åpent hele dagen, til det blir grønne trær, til Friskis i solveggen i midttimen, til saltvann i håret og solkrem. Og selv om jeg i mørke stunder med hjernevridning over polarkoordinater og logaritmiske spiraler drømmer om allegro, er andante i det store og hele det perfekte tempo å vandre i ballerinasko gjennom våren på. Lei- hva er det?

Verden - keep up the good work!

Ellers - gratulerer med kvinnedagen, søstre! Det handler om å få lov til å vaske klær og lage mat og være kunst- og håndverklærer og jobbe deltid og barbere leggene og levere bilen inn for å skifte dekk hvis man vil. Eller å bare gå i bukser, være sveiser i Nordsjøen, bli sjef, ønske seg ny sag til jul og slenge frekke,festlige kommentarer i timene. Eller å gjøre litt av alt. Og være like mye jente eller kvinne for det.
Jeg øver meg.

Endelig

2005-03-06T21:31:00.000+01:00

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup

Visdom x 2

2005-03-06T02:50:00.000+01:00

Syn oss åkeren din

Møt ikkje med:
gøyande hund,
hotande hand,
trakk ikkje i rugen!
Men syn oss åkeren din
ei morgonstund!

Olav H. Hauge

Ellers: Makrell i tomat er den beste nattmaten.